Av: rektor Petter Aasen og viserektor Heidi Ormstad

For å møte store samfunnsutfordringer med kunnskap har EU introdusert mission-orienterte forskningsprioriteringer. På norsk har dette fått betegnelsen «samfunnsoppdrag».

Ifølge EU må de store samfunnsutfordringene håndteres på nye og innovative måter, og være basert på en «bottom-up»- tilnærming forankret i forskning og innovasjon på tvers av fagfelt, vitenskapesområder og sektorer, og næringsliv og lokalsamfunn bør medvirke. Hvilke muligheter gir konseptet missions for organiseringen av forskningen på institusjonsnivå?

Missions innebærer utvikling av ny, grensesprengende kunnskap gjennom tverrfaglige og tverrsektorielle satsinger som legger til rette for rask og kunnskapsbasert omstilling av samfunns- og arbeidsliv innenfor rammene av bærekraftsmålene. Norges forskningsråd ønsker sektorovergripende missions-orienterte satsinger også i Norge.

Inspirert av EU adresserer Forskningsrådet betydningen av at det må settes en politisk dagsorden og skapes et folkelig engasjement for samfunnsoppdragene som skal løses. Det bør settes klare målrettede tematiske oppdrag og utvikles en portefølje av prosjekter «bottom-up». Forskningsrådet påpeker også at samfunnsoppdragene bør kjennetegnes av at de skal ta sektorsamspill og tverrfaglighet enda lengre enn søyle to «Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv» i Horisont Europa.

Oppdragene skal ta utgangspunkt i dagens/morgendagens presserende utfordringer og i bærekraftsmålene. Samfunnsoppdragene skal videre ha en europeisk kontekst, men med overføringsverdi lokalt/regionalt, og de skal innebære innovasjon som er businessrettet, teknologisk rettet og sosial- og samfunnsrettet. Og sist, men ikke minst, de skal kjennetegnes av smart koordinering, både i virkemiddelapparatet, akademia, næringsliv og offentlig sektor.

USNs posisjon

Kunnskap for å møte de store utfordringer tilknyttet klima, energi, grønn verdiskaping, sosial ulikhet, demokratier og menneskerettigheter og bærekraften til velferdsstaten ligger ofte i skjæringspunktet mellom ulike samfunnssektorer, men også i skjæringspunktet mellom ulike vitenskapsdisipliner.

USNs både kan og bør ta en aktiv rolle i samfunnsoppdragene. Vi skal være samfunns- og arbeidslivsrettet, entreprenørielle og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Disse tre er alle sentrale elementer i missions-tenkingen.

Gjennom sin campusstruktur er USN tett på aktivt næringsliv og ulike praksisfelt innen offentlig sektor, hvorav flere har en høy relevans, ikke bare for bærekraftsmålene, men også for universitetets forsknings- og utdanningsområder. USN har dermed en unik forutsetning for samarbeid og samskaping med samfunns- og arbeidsliv, slik det forutsettes i missions-tenkningen.

Samtidig skal kunnskapen og kompetansen som utvikles, baseres på forskning av høy internasjonal kvalitet. Nytten og «anvendtheten» skal ikke gå på bekostning av kvaliteten. Utgangspunktet er at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom vitenskapelig kvalitet og samfunnsnytten. Det er ikke et enten eller. Missions legger til grunn et både og.

Det trenger heller ikke være noen motsetning mellom anvendt forskning og grunnforskning, snarere kan det heller snakkes om en gjensidig avhengighet. Mens grunnforskningen ivaretar den langsiktige kunnskapsutviklingen og besvarer problemstillinger som oppstår i forskningen selv, er den anvendte, problemløsende forskningen innrettet mot å løse konkrete problem som springer ut av presserende behov i samfunns- og arbeidsliv.

Grunnforskning er imidlertid et solid vitenskapelig fundament for den anvendte forskningen, og det beste argumentet for langsiktig grunnforskning bør være at man på sikt ser en høy samfunnsnytte.

For å løse de store samfunnsutfordringene trenger vi samarbeid mellom forskere fra ulike vitenskapsdisipliner, som kan oversette betydningen av funn fra grunnforskningen, den disiplinrettete og den profesjonsrettete forskningen til mer anvendt forskning. USN burde ha unike muligheter for det også!

Mission-orienterte satsinger blir nå iverksatt på europeisk og nasjonalt nivå. USNs fagmiljøer bør forberede og posisjonere seg for disse satsingene.

Missions på institusjonsnivå

På styreseminaret ved USN i oktober ble det med referanse til Århus Universitet, reist spørsmål om hvilke muligheter konseptet missions gir for organiseringen av forskningen på institusjonsnivå.  Kan konseptet ramme inn forskningssatsinger på et flercampusuniversitet som USN, med mange ulike fagmiljøer fordelt på 8 studiesteder?

Vi er lokalisert i en region med relativ lav studietilbøyelighet, lavt kompetansenivå i arbeidslivet, stort behov for omstilling til grønn verdiskaping og stort utenforskap, samtidig som regionen har sterke fagligmiljøer både innenfor privat og offentlig sektor, som vi samarbeider med.

Den desentraliserte strukturen som er etablert gjennom de nye flercampusinstitusjonene kan møte lokale og regionale utfordringer med kunnskap og kompetanse. Ved siden av å gjøre høyere utdanning av høy internasjonal kvalitet mer tilgjengelig, kan flercampusorganiseringen tilrettelegge for kunnskapsutvikling som er tett på samfunns- og arbeidslivet.

Slik kan forskningsspørsmålene bli identifisert og definert gjennom dialog med regionale og lokale aktører, det være seg myndigheter med ansvar for regional og lokal utvikling, eller små og mellomstore virksomheter i privat og offentlig sektor. Det er samtidig viktig at vi ikke forstår og definerer behovene for smalt eller at forskningen blir for instrumentell. Vi skal heller ikke la oss diktere, men informere om relevante forskningsspørsmål.

Mission-orientert organisering av forskning på institusjonsnivå kan etablere en helhetlig ramme rundt den anvendte, problemløsende forskningen. Gjennom en slik organisering av forskningsinnsatsen vil et flercampusuniversitet som USN kunne respondere på kunnskapshull identifisert i samarbeid med ulike typer brukere i lys av en helhetlig forståelse både av utfordringene som kunnskapsbehovene springer ut av, og av faglige tilnærminger som de må møtes med.

Mission-orientert organisering av forskningen som inkluderer ulike virkemidler som for eksempel doktorgradsprosjekt og postdoktor-stillinger, kan bidra til at den mer anvendte, problemløsende forskningen utvikler grunnleggende kunnskap som er relevant, ikke bare for samfunnet, men også for vitenskapen. 

Nye forskningssatsninger på beddingen

Vi trenger utvilsomt en forskningspolitikk og et forskningssystem som både tilrettelegger for akademiske fyrtårn med langtrekkende lyskastere, og akademiske fyrlykter som lyser opp terrenget vi må orientere oss i for å nå målene vi har satt oss.

Missions-orienterte satsinger kan bidra til å møte behovet for tverrfaglige og tverrsektorielle tilnærminger til de store samfunnsutfordringene. Samtidig kan slike samfunnsoppdrag binde sammen den problemløsende og den vitenskapsinitierte kunnskapsutviklingen.

Med sine mange ulike vitenskapsdisipliner og sin campusstruktur har USN meget gode forutsetninger for å kombinere den praksisnære anvendte forskningen med perspektiver fra den internasjonale kunnskapsfronten for å bidra til å løse store samfunnsutfordringer.

Og kanskje kan vi best gjøre dette gjennom en mission-orientert organisering av forskningen på institusjonsnivå, der bærekraftsmålene, omgivelsenes behov og USNs faglige forutsetninger og tyngdepunkt samlet legges til grunn. De fire fakultære forskningssatsningene som styret tidligere har iverksatt, er i den avsluttende fasen. Problemstillingen kommer derfor på dagsorden når styret skal vedta nye forskningssatsinger våren 2022.