Kunnskapsdepartementet oppnevnte 20. juli 2021 et ekspertutvalg ledet av førsteamanuensis Anine Kierulf, som fikk i oppgave å utrede problemstillinger knyttet til akademisk ytringsfrihet. Utredningen ble overlevert til departementet forrige uke, og skal være et kunnskapsgrunnlag for ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som skal legges fram til høsten.

I utredningen beskriver og drøfter utvalget på den ene siden forhold som vanskeliggjør ansattes akademiske ytringsfrihet både i samfunnslivet i bred forstand og innad i forsknings- og utdanningsinstitusjonene. På den andre siden fremmer utvalget en rekke forslag til tiltak for å styrke vilkårene for akademiske ytringsfriheten. Målet er å få flere forskere til å delta i den offentlige debatten.

I forbindelse med overleveringen uttalte utvalgets leder at tiltakene spenner vidt:

– Det er vårt klare inntrykk at «harde» virkemidler som lov og finansierings- og styringsstruktur er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å sikre god akademisk ytringsfrihet. Svært mange av innspillene vi har fått, tyder på at kultur, god ledelse, åpenhet og opplæring er avgjørende for å utvikle en bedre ytringskultur i akademia.

Struktur og kultur

Utvalget peker med andre ord på at ivaretakelse av ytringsfrihet er avhengig av lov- og regelverket, men også av ytringsrommet, som mange opplever begrenses av sosiale reaksjoner og sanksjoner.

I deler av offentligheten utsettes vitenskapelig ansatte som deltar i den offentlige debatten, for sjikane og kampanjer framfor motargumenter. Med referanse til filosofen Jürgen Habermas skriver derfor Kierulf-utvalget at «akademikere må trenes opp til å forstå at breddeoffentligheten er «vill» (…) ikke et akademisk seminar».

Men også innenfor akademia er det eksempler på at vitenskapelig ansatte som formidler, motarbeides og møtes på utilbørlige måter.

Utfordringer knyttet til klimaet i den eksterne og interne ytringskulturen, kan bidra til at akademikere kvier seg for å delta i offentligheten. På denne bakgrunn skriver utvalget at ytringsklimaet på ulike måter har en nedkjølende effekt på hva akademikere ønsker å formidle og bidrar dermed til selvsensur.

Individ og institusjon

Av og til, og oftere enn før, får jeg som rektor spørsmål fra samfunnsborgere, journalister, studenter og medarbeidere om innholdet i uttalelser fra den enkelte medarbeider er i tråd med universitetets posisjon.

I den grad det dreier seg om mer kontrære uttalelser om f.eks. utdanning, helse, klima eller politikk får jeg også spørsmål om hvordan et universitet kan ha slike medarbeidere i sine rekker og slippe dem løs i auditoriene.

I slike sammenhenger svarer jeg at universitetet som institusjon ikke har meninger i fagspesifikke spørsmål. Det ligger under arbeidsgivers styringsrett å bestemme hvem som uttaler seg på vegne av institusjonen, men ansatte har full ytringsfrihet til å ytre seg på egne vegne.

I kraft av sin akademiske frihet representerer vitenskapelig ansatte da seg selv, ikke sine institusjoner. Lojalitetsplikten som ligger i et arbeidsforhold, begrenser med andre ord sjelden ytringsfriheten i vitenskapelige ansettelsesforhold siden arbeidsoppdraget til vitenskapelige ansatte er fri sannhetssøken, slik utvalget også understreker.

Den enkelte akademiker har rett til å formidle sine meninger selv om de skulle være i strid med oppfatninger som hersker hos myndigheter, universitetets ledelse og styre, kollegaer, studenter, interesseorganisasjoner eller sivilsamfunnet.

Akademisk ytringsfrihet er avgjørende for at universitetet skal levere på samfunnsoppdraget og en forutsetning for god forskning, undervisning og formidling.

Den akademiske ytringsfriheten er med andre ord vidtgående, men den er selvsagt ikke absolutt. Forskere og undervisere er underlagt de samme lover og regler som andre, og for forskningen gjelder dessuten egne etiske regler og retningslinjer.

Som rektor får jeg også spørsmål om ansatte bør bruke tittel og institusjonstilknytning når de uttaler seg om forhold som ligger utenfor deres forsknings- og fagområde ved universitetet. I forskningsetiske retningslinjer heter det at tittel og fagfelt bør brukes når man uttaler seg som forsker/fagperson, men ikke når man uttaler seg som samfunnsborger. Samtidig er dette skillet ikke alltid lett å trekke.

Jeg er derfor enig med utvalget når det skriver at akademisk ytringsfrihet og -ansvar omfatter alle bidrag som er basert på den særlige kunnskap, innsikt og erfaring som den enkelte medarbeider høster som akademiker. Hvorvidt den som formidler gjør det med tittel eller ei, er det den enkeltes ansvar å ta stilling til.

Når en ansatt uttaler seg med referanse til vitenskapelig kompetanse og institusjonstilhørighet, forventes det imidlertid at ytringen er kjennetegnet ved akademiske kvalitetskrav. Den bør være underlagt de normer og standarder som gjelder i det akademiske fellesskapet, som vitenskapelig etterrettelighet, etiske retningslinjer og saklighet.

Utvalgsleder, førsteamanuensis Anine Kierulf, presenterte ekspertgruppens råd og forslag til tiltak for å verne den akademiske ytringsfriheten.

LA FREM RAPPORTEN: Utvalgsleder, førsteamanuensis Anine Kierulf, presenterte ekspertgruppens råd og forslag til tiltak for å verne den akademiske ytringsfriheten. (Skjermdump fra web-tv / Kunnskapsdepartementet)

Departementsnivå og institusjonsnivå

I høringsbrevet ber Kunnskapsdepartementet spesielt om synspunkt på hvilke forslag til tiltak som kan og bør følges opp på departementsnivå, for å støtte opp om arbeidet med god kultur for akademisk frihet, akademisk ytringsfrihet og formidling til samfunnet ved de akademiske institusjonene.

Utvalget foreslår for eksempel lovendringer for å tydeliggjøre universitetenes og høyskolene ansvar for ansattes og studenters akademiske frihet, og for å løfte fram de ansattes rett til, og ansvar for å drive formidling.  Det foreslår også at utviklingsavtalene med Kunnskapsdepartementet bør synliggjøre formidlingsoppdraget til institusjonene og at finansieringssystemet endres slik at også formidling premieres.

En rekke av forslagene i utredningen retter seg imidlertid også mot de akademiske institusjonene og deres eget arbeid for å tilrettelegge for akademisk ytringsfrihet. Utvalget mener for eksempel at institusjonene selv bør vurdere belønningsordninger som stimulerer til formidling og hvordan slik virksomhet kan telle med ved tilsetting og opprykk.

Videre foreslås det at institusjonene bør ha systematisk lederutvikling og -opplæring som bl.a. inkluderer hvordan en bygger god formidlings- og ytringskultur, øker forståelsen av verdien av akademisk ytringsfrihet og stimulerer og motiverer til akademisk ytringsfrihet.

Ansatte og studenter bør også selv få opplæring i ytringsfrihet og akademisk frihet, og i tillegg medietrening og tåletrening for å håndtere mediestormer. Departementet forutsetter at institusjonene selv vurderer disse forslagene, uavhengig av høringen.

I USNs nye strategiske plan, «Kunnskap i tiden og for framtiden», for perioden 2022 – 26, understrekes det at nøkkelen til god samfunnsutvikling er kloke og kunnskapsrike borgere.

USN skal derfor utvikle ny, grensesprengende kunnskap og tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet, men universitetet skal også formidle kunnskap basert på vitenskapelige metoder, normer for saklighet og kritisk refleksjon.

Universitetet skal stimulere både ansatte og studenter til aktiv samfunnsdeltakelse. Våre ansatte oppfordres til å bidra til et opplyst offentlig ordskifte. Utvalget fremmer en rekke forslag til tiltak på institusjonsnivå som vi bør vurdere når vi skal følge opp vårt samfunnsmandat og strategiplan, og derved bidra til å legge bedre til rette for formidlingsarbeidet.

For å stimulere til god ytringskultur i akademia har utvalget laget et utkast til erklæring om akademisk ytringsfrihet som universitetene og høyskolene kan ta utgangspunkt i sitt arbeid for å styrke akademisk ytringsfrihet og -ansvar.

Utvalget mener også at akademikerne selv må ta tak i utfordringer som den akademiske ytringsfriheten møter. Det har derfor utarbeidet ti ytringsvettregler som huskeliste for alle som er opptatt av god ytringskultur.

Utredningen kan leses her (PDF)

Ved USN sendes utredningen på intern høring til fakultetene, arbeidstakerorganisasjonene og studentdemokratiet. Forslag til høringsuttalelse fra USN legges fram for styret 17. juni.