Det nye europeiske universitetssamfunnet
Universitetet i Sørøst-Norge er medlem av den europeiske universitetsalliansen EDUC – European Digital UniverCity. Alliansen er et resultat av EUs European Universities Initiatives. Målet er å styrke European Education Arena gjennom strategiske partnerskap mellom høyere utdanningsinstitusjoner og utvikling av European Universities.
44 europeiske allianser
Så langt er det etablert 44 allianser som mottar finansiering gjennom Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Ambisjonen er at alliansene skal bidra til økt mobilitet av studenter og ansatte, økt fokus på demokratiske verdier, likestilling og inkludering, utvikling av flere felles studieprogram og emner, bidra til å styrke kunnskap- og kompetansebasert samfunnsutvikling gjennom samhandling mellom universitetene og regionene som de er en del av, og økt institusjonell integrasjon og samarbeid mellom universitetene.
EDUC – European Digital UniverCity
EDUC har åtte medlemmer: Universität Potsdam (Tyskland), Universitetet i Pecs (Ungarn), Mazaryk Universitet (Tsjekkia), Universite Paris-Nanterres (Frankrike), Universite Rennes (Frankrike), Universita di Cagliari (Italia), Universitat Jaume 1 (Spania) og Universitetet i Sørøst-Norge.
Til sammen har alliansen sirka 200 000 studenter og 31 000 ansatte. Alliansen har dessuten en rekke partnerskap med andre samfunnsaktører. Nottingham Trent University (UK) og Vasyl Stefanyk Precarpathian National University (Ukraina) er assosierte medlemmer av alliansen.
EDUC var en av de første 17 alliansene som ble etablert i 2019. USN ble assosiert medlem av alliansen i 2022 og fullt medlem da alliansen gikk inn i fase to med finansiering i fire nye år fra og med 2023. I søknaden om videreføring av alliansen heter det at EDUC skal videreutvikle en ny type transnasjonalt universitetssamfunn basert på flerspråklighet, inkludering, tverrfaglighet, kunnskapsoverføring og digitale teknologier, som vil forberede studentene optimalt på fremtidens samfunnsutfordringer.
Fra allianse til europeiske universitet
Nylig inviterte EU kommisjonær for innovasjon, forskning, kultur, utdanning og ungdom Mariya Gabriel, representanter fra de 44 alliansene til et møte i Brussel. Målet var å utveksle erfaringer som er høstet så langt, drøfte tiltak som kan bidra til å styrke universitetsalliansene og løfte blikket mot strategiske visjoner for videre utvikling av den enkelte alliansen, samarbeidet mellom de ulike alliansene og alliansenes samfunnsutviklingsmandat.
På møtet i Brussel understreket kommisjonær Mariya Gabriel at målet er å ha etablert 60 europeiske allianser som skal utvikles til integrerte «europeiske universiteter» med transnasjonale campuser, innen utgangen av 2027.
Det arbeides med å få etablert en juridisk status for de europeiske universitetene. Kommisjonæren lovet langsiktig finansiell og politisk støtte til alliansene. Ved siden av basisfinansieringen og andre finansieringskilder gjennom Erasmus+, viste hun til at alliansene i framtiden vil være inngangsbillett til finansiering gjennom en rekke andre EU-programmer innenfor forskning og innovasjon. Hun er også i tett dialog med medlemslandene for å sikre nasjonal politisk og økonomisk støtte til visjonen, strategien og universiteter som deltar i alliansene.
Juridisk status
Når det gjelder organisering av den enkelte allianse, understreket kommisjonæren betydningen av fleksibilitet og mangfold. Både på dette og andre områder skal driverne for den videre utviklingen av europeiske universiteter være både «bottom up»- og «top down»-initiativ der institusjonell autonomi vil være avgjørende. Erfaringsutvekslingen viste at noen av alliansene allerede har implementert ulike modeller for juridisk status. Noen arbeider konkret med transnasjonale fusjoner mellom medlemsuniversitetene, andre ser nærmere på ulike former for føderasjoner.
Innenfor European University Initiative er det etablert ti egne prosjekter der noen av alliansene skal utforske mulighetene for en europeisk fellesgrad og rettslig status.
Universitetet i Stavanger er med i en allianse innenfor dette initiativet, som skal utvikle og teste ulike former for rettsligstatus for europeiske universitetsallianser. EDUC har utviklet en felles organisasjonsstruktur som nå rulles ut, og som involverer institusjonenes ledere, fakulteter, institutter, studieprogram og forskergrupper. Når det gjelder rettslig status, skal EDUC utforske ulike muligheter for legal status.
Felles grad og kompetansepass
På det mer operative området var kommisjonæren opptatt av arbeidet med å utvikle felles transnasjonale studieprogram og en felles europeisk grad. Samtidig var hun opptatt av livslang læring og at universitetene i større grad leverer minikvalifikasjoner (micro-credentials), det vil si kortere kurs som møter samfunns- og arbeidslivets kompetanse behov, og som i framtiden dokumenteres gjennom et felles europeisk kompetansepass.
Kommisjonær Gabriel la stor vekt på betydningen av å utvikle felles, integrerende digitale plattformer for administrasjon, utdanning og forskning – innenfor, men også mellom alliansene/de nye europeiske universitetene. Det ble også understreket at studentmobilitet må gis en videre og mer fleksibel forståelse, som inkludere at internasjonal erfaring og merverdi gjennom mobilitet også kan oppnås gjennom kortere utenlandsopphold og digital samhandling.
På det operative plan er det innenfor EDUC-alliansen lagt opp til en rekke bottom up initiativ innenfor ulike arbeidspakker der medarbeidere og studenter vil bli invitert inn i den innholdsmessige og strukturelle utviklingen av alliansen. Det er etablert en fysiske arenaer for samarbeid på ulike nivå og områder. Som alliansenavnet indikerer, er samtidig EDUC virtuelle campus en bærebjelke i arbeidet for å styrke forskningssamarbeid innenfor definerte tematiske områder, forskerutdanningene og postdoktor-nettverk, tilrettelegge for økt studentmobilitet, utvikle felles studieemner og -program og styrke sammenhengen mellom forskning, utdanning og universitetenes bidrag til samfunnsutvikling. USN har blant annet et spesielt ansvar for å posisjonere alliansen i universitetenes respektive regionale økosystem for bærekraftig samfunnsutvikling og verdiskaping.
Politisk trykk, økonomisk støtte og entusiasme
I samtaler mellom noen av oss nykommere på møtet i Brussel, registrerte jeg at vi alle ble slått av både det store politiske og økonomiske trykket på utviklingen av integrerte europeiske universitet fra kommisjonen og generaldirektoratet, men også av den gjennomgående entusiasmen for initiativet blant rektorene som hadde vært med gjennom den første fasen.
Det er flere motiver som bygger opp under trykket og entusiasmen. Det er avgjørende å stå samlet om universitetenes grunnverdier og dannelsesoppgave når demokrati, menneskerettigheter og institusjonenes uavhengighet er under press – også i Europa.
Det er viktig å formalisere institusjonelt europeisk samarbeid når de store samfunnsutfordringene og grønn verdiskaping skal møtes med kunnskap og kompetanse. Og endelig vil samlet høyere utdanning, forskning og innovasjonsarbeid i Europa stå sterkere i konkurransen fra USA og Asia.
Kritisk vurdering med høyt blikkfeste
Den videre utvikling av integrerte europeiske universitet reiser mange problemstillinger og innebærer en rekke dilemmaer, blant annet knyttet til nasjonal suverenitet og institusjonell autonomi. Det er også mange juridiske, administrative og praktiske barrierer. Disse må selvsagt på bordet når vi skal bidra i den videre utviklingen av faglig samarbeid innenfor den universitetsalliansen som vi tilhører. Det er i tråd med norske myndigheters posisjon, som ønsker velkommen økt innsats for å fjerne strukturelle barrierer for transnasjonalt samarbeid og som støtter utredninger for å klargjøre implikasjonene av mulig juridisk status.
En sentral driver i det videre arbeidet må være at kunnskaps- og kompetanseutvikling er et iboende internasjonalt prosjekt – også ved regionalt forankrede universiteter.
Mange av de utfordringene og mulighetene vi ser innenfor høyere utdanning, forskning og samfunnsutvikling deles av våre europeiske alliansepartnere og må møtes gjennom styrket institusjonelt samarbeid på tvers av landegrensene.