Dette mener vi om fleksibel og desentralisert utdanning
Av: Viserektor for utdanning, Ingvild Marheim Larsen
Strategiarbeidet i Kunnskapsdepartementet starter ikke på bar bakke, men kan ses som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen om kompetanseløftet som kom i fjor vår. I begynnelsen av mars arrangerte KD en digital turné. Her kunne ulike aktører komme med innspill til den kommende strategien. Jeg deltok selv på et av møtene, som viserektor for utdanning ved USN.
Ingen skal gå ut på dato
Statsministeren har i flere sammenhenger framhevet at ingen skal gå ut på dato i det norske arbeidslivet. For å lykkes vil regjeringen at høyere utdanning skal bli mer tilgjengelig uavhengig av bosted, livssituasjon og arbeidssituasjon. Behovet for livslang læring forsterkes gjennom teknologisk og demografisk utvikling, som gir nye kompetansebehov. Statsministeren har også utfordret lærestedene til å tilby utdanning i små moduler.
USN er et universitet med en arbeidslivsorientert profil, og i USNs innspill framhevet jeg at vi satser på digitalisering og fleksibel utdanning, og er i startgropa på en satsing med arbeidstittelen «USN fleksibel». Satsingen har som mål å styrke tilgangen til høyere utdanning gjennom gode digitale og fleksible løsninger. I bunnen ligger flercampusmodellen vår.
USN har langerfaring med å gi desentralisert og fleksibel utdanning. Vi var også tidlig ute med å tilby digitale/hybride utdanningstilbud. Jeg kommer fra en jobb i Kunnskapsdepartementet og lar meg imponere av hvor fremtidsrettet USN har jobbet med fleksible og desentraliserte utdanninger. Når det nå skal lages en ny nasjonal strategi kan vi dermed bruke vår egen historie og erfaring, samtidig som vi må utvikle oss videre.
Fleksibel utdanning kan tilrettelegges på mange måter: desentralisert, nettbaserte, samlingsbasert, deltid, eller kombinasjoner av dette som digitale/hybride. I dag tilbyr USN disse variantene på ulike campuser.
Universitets- og høyskoleloven presiserer at utdanning som gis av universiteter og høyskoler skal være forskningsbasert. De som tar utdanning i distriktene, må få samme gode kvalitet i tilbudene som andre. Det skal også være en selvfølge og det er fullt mulig å få til på fleksible utdanninger.
Sett fra USN er det derfor viktig at vi bruker flercampusmodellen som ble skapt gjennom strukturreformen, kombinert med økonomiske rammer for å utvikle digitale/hybride og samlingsbaserte utdanningstilbud som er forankret i regionalt forankrede fagmiljøer.
Hva forventer vi av en nasjonal strategi for fleksibel og desentralisert utdanning?
Mye kan gjøres av institusjonene selv, men vi vil også trenge gode nasjonale rammer dersom vi skal kunne øke tilgangen til utdanning. Vi vil særlig trekke fram:
- Behovet for økte økonomiske rammer for å utvikle digitale og fleksible utdanningstilbud og hybride digitale rom.
- Egenbetalingsforskriften er et hinder i arbeidet med etter- og videreutdanning, og et hinder som kan forsterkes med mer hybrid undervisning. Vi forventer at det kommer endringer i ny UH-lov på dette området.
Det er også områder der en nasjonal strategi for fleksibel og desentralisert utdanning kan komme i konflikt med andre politiske føringer:
- Skal det formidles samme forventninger til alle UH-institusjoner, eller bør en nasjonal strategi fremme differensiering og arbeidsdeling i sektoren? Bør eventuell arbeidsdeling skje gjennom konkurransearenaer (DIKU) eller fremmes gjennom utviklingsavtalene?
- Modulisering – eller hyflex – vil tilgjengeliggjøre utdanningene og svare på etterspørsel i arbeidslivet. Samtidig kan disse utfordres av forskriftsfestede bestemmelser som bygger opp om programorganisering, og føringer om sammenheng og progresjon i utdanningen (jf. kvalitetsmeldingen).
- Flere midlertidig ansatte kan bli nødvendig for å få til et stort kompetanseløft som også skal være fleksibelt å svare på skiftende behov i arbeidslivet. Dette kan føre til en negativ utvikling på antall midlertidig ansatte, et tall som følges nøye av KD og der det er mål om reduksjon.
- Også UH-lovens krav til åpen undervisning utfordres av digitalisering av utdanningstilbud. Skal undervisningen fortsatt ha et krav om å være åpent tilgjengelig for alle, eller kan institusjonene i større grad lukke de digitale undervisningsrommene?
Aktualisert av pandemien
Pandemien har aktualisert behovet for fleksible tilbud, og hurtigdigitalisering har gitt erfaringer og lærdom som sektoren oppfordres til å utnytte for å gjøre utdanning mer tilgjengelig.
USN er klar til å svare på regjeringens utfordring. Ja, ikke bare det. Vi er allerede godt i gang.