Av: Petter Aasen

Regjeringen Solberg satte ned en ekspertgruppe som skal gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler (UH-sektoren). Utvalget arbeider videre etter justert mandat fra den nye regjeringen. Utvalgets rapport skal leveres til Kunnskapsdepartementet innen 15. mars 2022. Mange har pekt på behovet for en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet.

Gjennomgangen bør resultere i en gjennomsiktig finansieringsmodell der prioriteringer er politisk begrunnet og der forventninger og resultatkrav som rettes til den enkelte institusjon, er avstemt med statlig finansiering av institusjonene.

Utvalgets mandat

I utvalgets mandat er det angitt politiske mål for finansieringen av UH-sektoren. Regjeringen ønsker en finansieringsmodell som øker basisfinansieringen for å styrke utdanningens og forskningens internasjonale kvalitet. Det er ikke vanskelig å slutte seg til denne målformuleringen. Økonomisk handlingsrom og kvalitet gjennom internasjonalisering er DNAet i høyere utdanning og forskning.

Med utgangspunkt i USNs hovedprofil er det imidlertid også andre politiske mål i utvalgets mandat som er sentrale for oss. Finansieringssystemet skal ifølge regjeringen ivareta en desentralisert struktur innenfor utdanning og forskning, legge bedre til rette for livslang læring, kortere etter- og videreutdanningstilbud og stimulere til faglig mangfold mellom institusjonene.

Basisdelen av finansieringssystemet

Basisdelen i finansieringssystemet er særs viktig og finansierer tilnærmet 70 % av bevilgningsfinansierte aktiviteter i universitets- og høgskolesektoren. Finansieringsutvalget bør vurdere å innrette basisfinansieringen på en måte som støtter bedre og mer direkte opp under politiske mål for sektoren. Det kan gjøres ved en rekomponering av institusjonenes basisdel.

En mer gjennomsiktig basisfinansiering kan synliggjøre finansiering av institusjonenes ansvar for f.eks. forskning gjennom partnerskap med privat og offentlig sektor, etter- og videreutdanning, livslang læring, desentrale studietilbud, tilrettelegging av arbeidsliv som læringsarena og for å fremme studietilbøyeligheten i regioner hvor den er svak.

Når det gjelder det siste, er det for eksempel ekstra kostnader knyttet til tilrettelegging av undervisnings- og læringsaktiviteter for å inkludere førstegenerasjonsstudenter i høyere utdanning, som dagens finansieringssystem ikke tar høyde for.

Mangfold gjennom utviklingsavtaler

Kunnskapsdepartementet har utviklingsavtaler med hver av de statlige universitetene og høyskolene. Utviklingsavtalene har som formål å bidra til høy kvalitet og en mangfoldig sektor gjennom tydelige institusjonsprofiler. Nye utviklingsavtaler skal nå utarbeides og gjelde for perioden 2023-2026.

For at utviklingsavtalene skal fungere som nasjonal styringsmekanisme med særegne virksomhetsmål for den enkelte institusjon som fremmer mer mangfold i sektoren, bør det knyttes finansielle midler til avtalene.

Alle skal drive med alle oppgaver, men ikke i like stor grad. Med utgangspunkt i nasjonal ansvarsfordeling kan man f.eks. legge midler som i dag fordeles på ulike konkurransearenaer i regi av direktorater og virkemiddelapparatet, inn i utviklingsavtalene for å profilere institusjoner som f.eks. prioriterer kunnskaps- og kompetansebasert regional og lokal utvikling gjennom arbeidslivsorienterte utdanningsprogram og mer anvendt forskning.

Det kan bidra til å realisere kompetansereformen og til å styrke forskningsbasert innovasjon i privat- og offentlige virksomheter. Dette på samme måte som finansieringssystemet i dag styrker basis for institusjoner som prioriterer grunnforskning.

Etter- og videreutdanning

Arbeidslivsrelevans, herunder både institusjonenes samarbeid med arbeidslivet og sysselsetting i relevant arbeid etter ferdig utdanning, har politisk og samfunnsmessig oppmerksomhet. Dagens finansieringssystem belønner uteksaminering av ferdige kandidater.

Dette er et viktig virkemiddel for å fremme studiekvalitet og gjennomstrømming på normert tid, men det kan samtidig virke hemmende for finansiering av for eksempel etter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv og samarbeid med arbeidslivet om virksomhetsnær kompetanseutvikling i privat og offentlig sektor gjennom kortere etter- og videreutdanningstilbud.

Utvalget bør derfor vurderer nåværende vekting av kandidatproduksjon og også om del av kandidatuttellingen kan knyttes til samarbeid med arbeidslivet i utvikling og gjennomføring av studieprogram.

Desentralisert struktur

Strukturen som er etablert gjennom de nye flercampusinstitusjonene, skal bidra til å møte lokale og regionale utfordringer og muligheter med kunnskap og kompetanse. Nye utredninger understreker at tilgang til høyere utdanning og forskning gjennom regionalt nærvær av fullverdige høyre utdanningsinstitusjoner, er avgjørende for å styrke grunnlaget for levende og bærekraftige lokalsamfunn.

I Hurdalsplattforma understreker regjeringen at den vil stille tydeligere nasjonale krav til universitet og høyskoler om geografisk nærvær for å møte regionale kunnskaps- og kompetansebehov.

Regionalt nærvær gjennom en flercampusorganisering er imidlertid kostnadsdrivende sammenlignet med konsentrasjon av forskning og utdanning i sentraliserte forsknings- og utdannelsesinstitusjoner.

Det er derfor positivt at den nye regjeringen i utvalgets reviderte mandat eksplisitt påpeker at finansieringssystemet skal gjennomgås med sikte på å kompensere merkostnader for flercampusinstitusjoner.

Finansieringsutvalget bør vurdere å innføre en komponent i basisdelen som utligner noe av kostnadsforskjellene mellom stordriftsforskjeller ved institusjoner med en eller få campuser i byene, og flercampusinstitusjoner med spesielt ansvar for desentral utdanning og forskning som responderer på regionale og lokale behov.

Eksempelvis kan SSBs sentralitetsindeks vurderes som en objektiv fordelingsindikator. Uten en slik kompensasjon vil den nasjonale desentraliserte strukturen over tid antakelig forvitre, og vi vil stå igjen med sentraliserte institusjoner med regional tilstedeværelse gjennom studiesirkellignende aktiviteter lagt til studiesenter rundt om i landet der undervisere reiser til og fra.