Forskningsgrupper og -sentre bør anses som navene for forskningsaktiviteten i en institusjon, fordi de gir en organisert og fokusert tilnærming til forskning. De bør utgjøre et faglig felleskap for gode akademiske diskusjoner, være katalysatorer for forskningsprosjekter og søknader om eksterne midler og for videreutvikling av de ulike forskningsfeltene. De bør samtidig være sentrale plattformer for tverrfaglig samarbeid. Skal vi ha slike forventinger, må vi investere. 

På USN er vi godt i gang med å rulle ut et lederutviklingsprogram, der forskningsledelse er et av flere delprogram. Etableringen av forskningsleder-programmet på USN har vært et kollektivt arbeid, der gode forankringer og brukermedvirkning hele veien har stått i høysetet. Det har vært jobbet meget godt med programmet, både mht det prosessuelle og det substansielle. En stor takk til alle som har bidratt til dette, dere vet hvem dere er – og at jobben er høyt verdsatt. 

Forrige uke gikk endelig programmet av stabelen, da 18 forskningsgruppe-ledere og forsknings- og innovasjonssenterledere møttes for en samling over to dager. Og jeg hadde gleden av å ønske velkommen og åpne første samlingen.

Det har vært viktig å sette oss godt gjennomtenkte og konkrete mål med programmet, ikke bare for å styrke den enkelte forskningsleder og for forskningsgruppene/forsknings- og innovasjonssentrene, med også mål for USN på institusjonsnivå. Dette er mål som økt publisering, forskningskvalitet og -finansiering, økning i tverrfaglige og internasjonale forskningssamarbeid og sist, men ikke minst, styrket omdømme for USN som forskningsinstitusjon.

Alle disse målene er sentrale dersom vi skal kunne innfri vårt overordnede mål på forskningssiden, nemlig at USN skal bidra med kunnskap og kompetanse for å løse de samfunnsutfordringene vi står ovenfor. 

God forskningsledelse

Jeg håper og tror at dette programmet vil gi deltakerne den kunnskapen og verktøyene som trengs for å utøve god forskningsledelse.

Hva er så god forskningsledelse? I korthet handler det for meg om å tilrettelegge for tre ting; gode rammevilkår, god forskningskultur og godt samarbeidsmiljø. De gode rammevilkårene skal tilrettelegge for god ressursutnyttelse og bidra til høy forskningsproduksjon. God forskningskultur handler primært om forskningskvalitet og forskningsintegritet, hvilket skal prege hele virksomheten vår, sikres på alle ledernivå og forankres i driften. Godt samarbeidsmiljø er helt sentralt, all den tid forskningens natur fordrer samarbeid. Mer om det senere. 

I løpet av dette programmet vil deltakerne lære om dette, om strategisk prosjektledelse og teamarbeid, og om kulturbygging og internasjonalisering. Det er satt sammen et omfattende og relevant program som jeg håper og tror vil gi våre forskningsgruppe- og senterledere en god forståelse av hva det innebærer å være en god forskningsleder.

Godt rigget 

For å kunne bidra med kunnskap og kompetanse for å løse de samfunnsutfordringene vi står ovenfor, er det en forutsetning med utstrakt kunnskaps- og behovsutveksling og samarbeid og samskaping med samfunns- og arbeidsliv. Det er vi ved USN godt rigget for. Fordi vi er tett på aktivt næringsliv og ulike praksisfelt innen offentlig sektor med høy relevans både for bærekraftsmålene og for våre egne forsknings- og utdanningsområder. Det er et godt og viktig utgangspunkt for å lykkes.

Men vi må også være godt rigget internt, ha en god organisering av forskningsaktiviteten vår. Vi har nylig utarbeidet retningslinjer for forskningsgrupper og forsknings- og innovasjonssentre hos oss. Det er bra, og på høy tid, at vi har fått slike retningslinjer.


Blikkløft og samarbeid

Som forskere og akademikere er vi alle forhåpentligvis, individuelt sett, opptatt av å forvalte og skape ny kunnskap, og bidra til samfunnsutvikling. Dette akademiske arbeidet gjøres imidlertid best gjennom godt samarbeid med andre. 

Slik jeg ser det, er det flere ting ved forskningens natur som fordrer samarbeid. Det viktigste er kanskje knyttet til kompleksiteten i forskningsprosjekter, noe som ofte kaller på ulike spesialiserte kunnskapsfelt. Forskere med ulik bakgrunn og ekspertise kan bidra med vidt forskjellige – men like viktige – perspektiver og kompetanser for å løse komplekse problemer. Jeg har alltid hatt sterk tro på det, og vært opptatt av tverrfaglig samarbeid og det å forsøke å løfte blikket litt.

Forskningsprosjekter som involverer flere forskere med ulik faglig bakgrunn, kan f.eks. ha større sannsynlighet for å få eksterne forskningsmidler, det er min erfaring. Samarbeid om forskningsaktiviteter kan selvsagt også ofte være ressursbesparende, og det kan øke kreativitet; flere synsvinkler kan føre til nye ideer og løsninger som kan bidra til å fremskynde og bedre selve forskningsprosessen.

Nav og plattformer for tverrfaglig samarbeid

Hvordan kan vi så best sette slikt samarbeid i system? Jo, hos oss, som ved de fleste andre forskningsinstitusjoner, så gjøres dette gjennom organiseringen av forskningsgrupper og/eller sentre. Forskningsgrupper/-sentre kan anses som navene for forskningsaktiviteten i en institusjon, fordi de gir en organisert og fokusert tilnærming til forskning. 

Jeg tenker på forskningsgrupper/-sentre i første omgang som en katalysator for forskningsprosjekter og søknader om eksterne midler, men også som et faglig felleskap for gode akademiske diskusjoner, og for videreutvikling av de ulike forskningsfeltene.

Men det er imidlertid viktig at heller ikke forskningsgruppene kun ser sin egen navle, enten den er så eller så stor. De ordene jeg trolig har hørt mest i ulike fora i sektoren de siste årene, både utenlands eller innenlands, er tverrfaglig samarbeid, og samarbeid på tvers. Dette står helt sentralt i tiden, også intern hos oss. Derfor mener jeg det er viktig at vi også anser forskningsgruppene våre som sentrale plattformer for tverrfaglig samarbeid.

Forskningslederne

Så, hvordan sørge for at forskningsgruppene og sentrene våre skal lykkes med alt dette? Vel, gode ledere er vel et godt utgangspunkt? 

Jeg tenker at en god forskningsleder først og fremst skal være en god rollemodell og promotere en kultur for åpenhet, samarbeid og etisk atferd innen sin gruppe eller senter. Hen skal inspirere og motivere medlemmene til å yte sitt beste. Og dersom medlemmene skal yte sitt beste, må det bygges et positivt arbeidsmiljø, der ansatte kan trives og utvikle seg. Det holder dog selvsagt ikke at en forskningsleder kun sørger for trivsel og hygge. Hen må også sørge for planlegging og gjennomføring av forskning med høy internasjonal kvalitet. Når det er sagt, så tenker jeg at det ene ofte nærer det andre. 

Høy internasjonal kvalitet krever en god forståelse for trender i forskning, forskningsprosessen og de utfordringene som kan oppstå, og for bestemte standarder og kvalitetskrav. Dessuten krever det evnen til å ta gode og veloverveide beslutninger, samtidig som en er lydhør og støttende overfor medlemmene. 

En investering

Det er altså ikke småtterier vi forventer om av våre forskningsledere. Skal vi tillate oss slike forventinger, så må det investeres i å utvikle god ledelseskompetanse. Slik USN gjør nå. Da er det godt å vite at første «kull» var overordnet sett godt fornøyde med programmets første samling. 

Teresa Katherine Aslanian, som leder forskningsgruppa Barnekraft (usn.no) og er medleder av forskingsgruppa Kvalitative metoder i profesjonell praksis (usn.no), skriver til meg:

Kurset er forskningsbasert, fremtidsrettet og verdifullt å være med på. Jeg har fått nye impulser og ideer for videre arbeid med min forskningsgruppe. Det var læringsrikt og givende å dele erfaringer med kollegaer fra ulike forskningsfelt som har mer og annen erfaring enn meg.