Et nytt studieår står for døren, og tusenvis av unge mennesker er på vei inn i høyere utdanning. Noen tusen av disse blir studenter hos oss. De aller fleste er spente.

Mange spør seg sikkert om de vil klare å følge studieprogrammene de har valgt, og om de vil bestå eksamener. Vil de få studiekamerater og komme inn i gode faglige og sosiale fellesskap? Vil de lære å leve selvstendige liv vekk fra gamle venner og nær familie?

De aller fleste studentene løser disse utfordringene, gjennomfører sin utdanning, går ut i arbeidslivet og ser tilbake på studietiden som en god og viktig investering på vei mot voksenlivet.

Tilleggsutfordringer

Andre har en langt mer kronglete vei både inn i høyere utdanning og i studietiden fordi de sliter med utfordringer som kommer i tillegg til de ovennevnte. Funksjonshindrede studenter er en slik gruppe.

Denne gruppen møter tilleggsutfordringer på mange av livets arenaer og får ikke oppfylt grunnleggende rettigheter til selv å bestemme, styre egne liv, ta utdanning og være i arbeid, slik vi andre mer eller mindre tar som en selvfølge. Som universitet har vi derfor en selvsagt plikt til å gjøre hva vi kan for at disse studentene også får en god studietid og en solid utdanning. 

Jeg ledet Likestillings- og mangfoldsutvalget, som før sommeren leverte utredningen «På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter» (NOU 2023:13). Utvalget er enstemmig i sine anbefalinger, og enstemmig i det som er problembeskrivelsen. Funksjonshindrede i Norge får ikke – og har over altfor lang tid ikke fått – oppfylt sine rettigheter. Det legges for dårlig til rette for at funksjonshindrede kan leve gode og trygge liv, og oppleve reell likestilling. Dette er erfaringene også når det gjelder høyere utdanning

Urealisert potensial

Det er et problem at altfor få funksjonshindrede tar høyere utdanning. For mange skyldes det at de ikke kvalifiserer for opptak. Det igjen kan skyldes at forholdene for mange ikke har blitt lagt tilstrekkelig til rette i videregående opplæring.

For eksempel viser forskning at utdanningssystemet har for lave forventninger til funksjonshindredes evner og prestasjoner i skolen. Det fører til at mange ikke får realisert sitt potensial. Det er synd, fordi forskning viser også at utdanning har dobbel effekt for funksjonshindrede med tanke på å bli yrkesaktive. Alternativet kan være livslangt utenforskap.

Her skal jeg bare kort gå inn på hva vi gjør i dag, og hva vi kan gjøre, ved vårt universitet.

En reell mulighet

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tilrettelegger bedre for funksjonshindrede enn mange andre i sektoren, men vi kan alltid gjøre mer. På USN har vi sentrale ressurser med høy kompetanse som samarbeider internt og eksternt for å sikre USNs arbeid med tilrettelegging og universell utforming.

Samtidig er ansvaret for tilrettelegging og universell utforming av læringsressursene distribuert til de på fakultetene og instituttene som er tettest på studentene, både ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger og administrativt-teknisk ansatte.

Målsettingen for USN er at høyere utdanning blir en reell mulighet for funksjonshindrede som er kvalifiserte og ønsker det. Det er bra!

Helseprisen

Vi er også stolte av vernepleierutdanningen som er tilrettelagt for tegnspråk slik at døve kan tilbys studieplass. For dette fikk USN Helseprisen 2022.

Videre har vi hos oss, i tett samarbeid med NAV, etablert ordningene «Studier med støtte» og «Studieforberedende uker». Begge disse tiltakene er utviklet for å gi hjelp og støtte til denne gruppen studenter.

I utvalgsarbeidet nevnt ovenfor ble vårt universitet også trukket frem for å ha utarbeidet god informasjon om utvekslingsmuligheter for funksjonshindrede studenter.

Tilpasset regelverk

USN ønsker å være et åpent og tilgjengelig universitet og å lykkes med å skape inkluderende utdanninger og fagmiljøer. Vi har som vist her gjort en god del, men ser at vi kan gjøre mer. Men, som utvalget referert til ovenfor peker på, andre må også gjøre mer.

Regelverk knyttet til opptak til høyere utdanning bør tilpasses funksjonshindrede spesielt. Det tok oss lang tid å få godkjent særskilt opptak av døve på en vernepleierutdanning som ble gjennomført med tegnspråk. Det hjelper heller ikke stort hva vi som universitet gjør, hvis ikke studentene får assistansen de trenger for å komme seg gjennom hverdagen. Og det hjelper lite om vi har utvekslingsprogram hvis det ikke er praktisk mulig for funksjonshindrede studenter å reise ut.

Utvalget anbefaler også at det legges insentiver i finansieringssystemet som premierer universiteter og høyskoler som legger spesielt til rette for mangfold.

Det vi alle kan gjøre ved vårt universitet, er å strekke oss langt for å gi funksjonshindrede muligheter og gode opplevelser hos oss fra de henvender seg som søkere, gjennom studietiden og til de uteksamineres som ferdige kandidater – akkurat slik vi gjør for alle våre andre studenter.

  • LES OGSÅ:  Uttalelse fra rektor Petter Aasen om universell utforming av vårt digitale læringsmiljø: Hva betyr dette for USN?