Av: Viserektor for utdanning Ingvild Marheim Larsen og rektor Petter Aasen

Kunnskapsdepartementet lanserte «Utdanning for omstilling» i midten av mars. Meldingen har tre klare oppfordringer til universitets- og høyskolesektoren:

  • samarbeid mer og bedre med arbeidslivet
  • øke relevansen i utdanningene
  • sette studentene bedre i stand til å møte et samfunn og arbeidsliv i omstilling og endring

Som et universitet tett på arbeidslivet, er dette kjente tema for. Men vi kan selvsagt bli bedre. Mange vil si at dette er evige problemstillinger som alltid må stå høyt på agendaen, så hvorfor kommer det en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans akkurat nå? Vi har lenge hørt statsministeren si at vi går fra et «Norge i særstilling til et Norge i omstilling.» Og omstilling er nettopp denne meldingens utgangspunkt. Siden vi står overfor store utfordringer knyttet til klima, miljø, demografi og digitalisering, blir det fremhevet at vi må omstille oss. Når verden i tillegg ble rammet av en pandemi, ble behovet for omstilling mer akutt.

Hva er så tiltakene som blir foreslått i meldingen for at norsk høyere utdanning skal styrke arbeidsrelevansen i utdanningene? Hva trengs av kunnskap og kompetanse i en omskiftelig verden?

Ferdigheter i innovasjon og entreprenørskap for en bærekraftig verden

Meldingen understreker behovet for å tilrettelegge for et bredere og mer systematisk samarbeid mellom høyere utdanning og ulike sektorer. Det vil styrke arbeidsrelevansen, altså skape tettere koblinger mellom utdanning og arbeidsliv. Universiteter og høyskoler blir sett som sentrale for å utvikle og ta i bruk nye løsninger, skape nye næringer gjennom å vektlegge kompetanse i innovasjon og entreprenørskap samt utvikle evne til å forstå og tilpasse seg usikkerhet og risiko. Videre blir det fremhevet at gjennom å tilegne seg ferdigheter i innovasjon og entreprenørskap skal kandidatene bidra til å utvikle et mer bærekraftig samfunn. I meldingen blir det formidlet høyere forventninger til universiteter og høyskoler om å utvikle disse ferdighetene.

Sterkere og mer systematisk samarbeid med arbeidslivet

I en OECD-rapport fra 2018 ble det pekt på at norsk høyere utdanning har for svak tilknytning til arbeidslivet, noe vi har kunnet tillate oss på grunn av at Norge har vært heldig og hatt lav arbeidsledighet i lang tid. Siden behovet for omstilling er forventet å øke, blir det framhevet i meldingen at samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet må styrkes og utvikles. 

Samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv kan skje på mange måter, og på måter som alle tjener på. I meldingen lanserer regjeringen fire innsatsområder:

  1. styrket samarbeid mellom aktørene
  2. en åpen og tilgjengelig høyere utdanning
  3. studentaktive lærings- og undervisningsformer
  4. mer og bedre praksis

Styrket samarbeid mellom aktørene

For å styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet vil regjeringen inngå en intensjonsavtale med Universitets- og høgskolerådet (UHR), partene i arbeidslivet og frivillig sektor. Denne avtalen er ment å skulle mobilisere partene til et bredere og enda mer systematisk samarbeid for å øke arbeidsrelevansen. Det blir også foreslått å utvide handlingsrommet til UH-institusjonene når det gjelder organisering av våre Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA).

Det blir også påpekt at det er lav ansattmobilitet mellom sektorer i Norge. Derfor bør arbeidserfaring fra praksisfeltet verdsettes i sterkere grad. Det samme gjelder mobilitetsopphold. For å bidra til dette vil Kunnskapsdepartementet gå gjennom bestemmelser om ansettelser i UH-loven med siktemål om å forenkle reglene.

USNs strategi er i stor grad i overenstemmelse med forventningene som blir framhevet i meldingen. Universitetets samfunnsengasjerte, arbeidslivsrettede profil tilsier at det over tid er etablert tette bånd og gode relasjoner til virksomheter i privat og offentlig sektor, til bedriftsklynger og til offentlige myndigheter som tjenesteleverandører og utviklingsaktører. Når arbeidslivsrelevans i utdanning blir satt på dagsorden, er USN i tillegg opptatt av at arbeidslivsrelevans for ulike sektorer blir underbygget av forskning.

Universitetet deltar i strategiske partnerskap på regionalt nivå der vi møter partene i arbeidslivet og regionale utviklingsmyndigheter. Innenfor forskning og utdanning er det også etablert en rekke avtalefestede samarbeidsarenaer. Gjennom utviklingsavtalen er det etablert nye, gjensidig forpliktende samarbeidsformer på virksomhetsnivå, klyngenivå og kommunalt og fylkeskommunalt nivå som skal styrke arbeidslivs- og samfunnslivsrelevansen. Vi kan derfor ikke se at det er behov for nye nasjonale initiativ på avtalenivå for å mobilisere til bredere og mer systematisk samarbeid for å øke arbeidsrelevansen. Mobilitetsfremmende tiltak ønskes imidlertid velkommen. USN har allerede en rekke kombinasjonsstillinger på åremål der ressurspersoner med hovedstilling i virksomheter i privat og offentlig sektor har bistilling ved universitetet. Denne type stillinger registreres i dag som midlertidig ansatte, noe som gir minus i karakterboka. Vi ser fram til politikkutforming som heller fremmer en slik praksis.

En åpen og tilgjengelig høyere utdanning

Meldingen poengterer at universiteter og høyskoler må være mer tilgjengelige for en mangfoldig studentgruppe og for livslang læring. Det blir oppfordret til økt kapasitet for fleksibel utdanning. Det er etablert flere tilskuddsordninger de siste årene – gjennom både Diku og Kompetanse Norge – for å styrke satsingen på livslang læring og fleksibel utdanning. 1. juli blir det etablert et nytt direktorat for høyere utdanning som innebærer en sammenslåing av Diku og Kompetanse Norge. Disse ordningene vil derfor bli forenklet gjennom samordning. Regjeringen varsler også endringer i egenbetalingsforskriften som skal gi økt kapasitet til videreutdanning ved universiteter og høyskoler.

Flercampus-organiseringen, som flere universiteter og høyskoler i dag er kjennetegnet av, er et middel for å realisere mål om å møte samfunnets og arbeidslivets kunnskaps- og kompetansebehov i alle deler av landet. Flercampus-organiseringen skal fremme universitetets regionale samfunns- og arbeidslivsforankring. I tråd med universitetets samfunnsmandat skal flercampus-strukturen sikre tilgang til høyere utdanning. Ved USN skal de åtte campusene fungere som «koblingsbokser» mellom universitetet og samfunns- og arbeidslivet og ta utgangspunkt i lokale fortrinn og nye behov for kunnskapsbasert verdiskaping og tjenesteyting.

Når arbeidslivsrelevans skal styrkes gjennom en strategi som fremmer fleksible og moduliserte utdanningstilbud, er det viktig at formelle hindre blir fjernet. En av disse er egenbetalingsforskriften som et hinder i arbeidet med etter- og videreutdanning. Vi ser derfor fram til en snarlig endring i forskriften. Forskrifter som underbygger en streng programorganisering av høyere utdanning bør også ses på for å fjerne hindre for fleksible utdanningstilbud.

Det er lav studietilbøyelighet i regionen hvor USN er lokalisert. En stor andel unge står utenfor både arbeid og utdanning. Universitetet har en viktig oppgave når det gjelder å motivere til utdanning. Økt studietilbøyelighet og praksisnær forskning skal sikre bedre tilgang på kompetanse og kunnskapsbasert nyskaping i privat og offentlig sektor i bygd og by.

Studentaktive lærings- og undervisningsformer

Overgangen mellom utdanning og arbeid blir viet plass i meldingen. I den sammenhengen er studentaktive læringsformer vektlagt fordi dette i mange sammenhenger vil gi innsikt i arbeidslivets arbeidsformer. Kartlegging har imidlertid vist at arbeidsrelevante emner ofte kommer sent i studieløpet, noe som kan være uheldig for motivasjon og bidra til frafall. 

Ny teknologi gir nye muligheter for studentaktive lærings- og undervisningsformer, men forskning har vist at digitalisering ikke nødvendigvis fører til innovative læringsformer. Mer tverrfaglighet i utdanningene, og særlig på masternivå, blir også framhevet som viktig for å bidra til å bedre overgangen mellom utdanning og arbeid. Dette fordi arbeidslivets oppgaver ofte må møtes tverrfaglig.

På USN står studentaktive lærings- og undervisningsformer høyt på agendaen. Fremtidens arbeidsgivere vil vektlegge nye former for kunnskap og generiske ferdigheter der det blir viktig å kunne løse problemer, være effektiv, kunne omstille seg raskt og være tilpasningsdyktig, men også kunne sette etablert praksis på prøve, være innovativ og bidra til å fornye samfunnsliv, arbeidsliv og yrkesutøvelse. Arbeidslivsrelevans fordrer med andre ord studentaktive lærings- og undervisningsformer.

Under pandemien har vi sett digital undervisning bli møtt med sorte skjermer fra studentenes side. Studentdemokratiet har pekt på at sorte skjermer ofte skyldes at digital undervisning kan være pasifiserende. Didaktikken tar i for stor grad utgangspunkt i at det er tomme kar som skal fylles. Digital undervisning bør i større grad være basert på aktivitet i studentgruppen.

Mer og bedre praksis

Andelen studenter som får tilbud om praksisopphold er lav i Norge sammenlignet med andre land (OECD 2018). Med dette som utgangspunkt blir det framhevet at regjeringen ønsker at flere studenter får praksis i løpet av studiene. Ved å øke studienes arbeidsrelevans gjennom praksis vil overgangen til arbeid bli lettere for kandidatene. Det erkjennes at dette er en arbeidskrevende læringsarena, men at den også kan gi mye tilbake til studenten, arbeidsgiver og utdanningsprogram.

Meldingen beskriver særlig problemer med tilgang til praksis i helse- og sosialfag. For å bøte på dette vil Kunnskapsdepartementet utrede forsterkning av kommunenes ansvar for utdanning av helse- og sosialfagsstudenter. Videre vil det også bli sett på mulighetene for om simulering i større grad kan erstatte deler av praksis.

Gjennom målområdene USN Profesjon og USN Partnerskap – under utviklingsavtalen – arbeider USN for å styrke arbeidslivsrelevans gjennom praksis. Når det gjelder politikkutforming som styrker praksis som læringsarena, er det i første rekke de nasjonale rammeplanene som bør gås etter sømmene. Det gjelder ikke minst helsefagutdanningene. Ved USN er vi opptatt av å utvikle helsefagutdanninger spesielt rettet mot kommunehelsetjenesten. Det forutsetter større institusjonelt handlingsrom og praksisplasser i primærhelsetjenesten, slik at Samhandlingsreformen blir en kompetansereform og ikke bare en strukturreform.

Simulatorbasert utdanning og trening er sentralt, blant annet i maritime profesjonsutdanninger. USN har en internasjonal posisjon i denne sammenheng. Sammen med NTNU, UiT og HVL har USN et Senter for fremragende utdanning (SFU): Centre of Excellence in Maritime Simulator Training and Assessment (COAST). USN har også nylig inngått en samarbeidsavtale med Kongsberg Digital, der målet er å løfte simulatorbasert undervisning og ferdighetstrening fra campusbaserte, fysiske simulatorer til skybaserte løsninger. Både pedagogikken og teknologien som blir utviklet i SFU-en, og gjennom samarbeidet med Kongsberg Digital, vil også ha relevans for andre utdanninger der simulering inngår eller kan inngå i utdanningsprogrammene.

Hva betyr meldingen for USN og sektoren?

Arbeidsrelevansmeldingen løfter et viktig tema, og det vil trolig blir enda viktigere framover. Samtidig er dette en melding uten de store tiltakene. Ser vi på tiltakslista, blir det brukt verb som: «videreføre», «utrede», «gjennomgå», «fortsette», «oppfordre» og «klargjøre». Det er færre tiltak som regjeringen sier de vil eller skal «iverksette».

Med USNs profil om å være et arbeidslivsintegrert, entreprenørielt og bærekraftfremmende universitet, passer budskapet i denne meldingen godt. USN er også flere steder i stortingsmeldingen omtalt med gode eksempler på arbeidsrelevans i utdanning. Samtidig gir meldingen oss verken et stort skyv eller nye utfordringer. Stortingsmeldingen om arbeidsrelevans kan leses som en bekreftelse på at vi har valgt viktige og riktige satsingsområder, et dult framover for sektoren og en oppfordring til oss ved USN om å «keep up the good work».

Dersom Norge ønsker at det også i framtiden skal være bosetning, kunnskapsbasert næringsliv samt gode og trygge lokalsamfunn over hele landet, er det viktig at universiteter og høyskoler har differensierte rammebetingelser som bidrar til at de kan oppfylle samfunnsoppdraget på ulike måter. Også når det gjelder arbeidslivsrelevans er det avgjørende at nasjonale myndigheter legger til rette for en mer differensiert politikk. For å sitere EU-kommisjonen (2011): «There is no single excellence model: Europe needs a wide diversity of higher education institutions, and each must pursue excellence in line with its mission and strategic priorities».