Åpen forskning er i ferd med å bli den nye normalen, og det fordrer mer ansvarlig evaluering av forskning. Det jobbes for tiden for en mer helhetlig tilnærming til åpen forskning ved USN. Det vil si en politikk som uttrykker våre ambisjoner og forventninger for alle elementene som inngår.

Åpen forskningspraksis får også implikasjoner for hvordan vi evaluerer forskning. Dette er noe av bakgrunnen for at Europakommisjonen, Norges forskningsråd, UHR forskning og mange universiteter og høgskoler i hele Europa nylig har signert en europeisk avtale om en endring av forskningsevaluering. USN har også signert. Nå må vi gjøre oss rede for å ta vår del av ansvaret og til å implementere medfølgende prinsipper. Det fordrer en god og åpen dialog med fagmiljøene våre rundt hvordan dette skal gjennomføres i praksis. 

Åpenhet er den nye normalen

Åpen forskning innebærer tre hovedelement.

1) åpen tilgjengeliggjøring av publikasjoner i tidsskrift eller vitenarkiv (Open access)

2) et mer systematisk forhold til hvordan forskningsdata lagres og, dersom mulig, deles

 3) aktører utenfor akademia inviteres inn i kunnskapsproduksjonen gjennom økt brukermedvirkning.

Myndigheter, forskningsfinansiører og universiteter over hele verden forventer nå at forskningsresultater og forskningsdata skal gjøres åpent tilgjengelig når dette ikke er i strid med personvern eller annet lovverk – så åpent som mulig, så lukket som nødvendig. 

Intensjonen bak mer åpen forskningspraksis er god, nemlig å gjøre kunnskapen, kompetansen og forskningsaktiviteter tilgjengelige og nyttig for aktører både innenfor og utenfor akademia. Dette gir nye muligheter for deling, økt tilgjengelighet av kunnskap for flere og bedre muligheter for etterprøvbarhet. Tilliten til forskning er under press, og åpen forskning vil kunne bidra til å motvirke denne trenden. Videre vil brukere - i de prosjektene hvor det er hensiktsmessig - kunne være med på å definere kunnskapshull. Kunnskap vil også lettere kunne tas i bruk i praksis av yrkesutøvere i helse- og skolesektor, politikere mm. Fordelene er mange.

I EUAs Open Science Survey (2020-2021) svarte over 90% av de 272 europeiske universitetene som deltok at de har eller er i ferd med å utvikle en politikk for åpen forskning, inklusive noen norske. EU har lenge stilt tydelige krav og forventninger om åpen forskning i prosjekter de støtter, og har utviklet en ambisiøs Politikk for åpen forskning. Videre gjelder Plan S nå for alle prosjekter med oppstart fra 2021 finansiert av EU og Forskningsrådet, hvilket innebærer krav om at alle vitenskapelige artikler skal gjøres åpent tilgjengelig umiddelbart. USN har i dag en Open Access politikk som omfatter vitenskapelige publikasjoner og forskningsdata. Tiden er dog inne for at denne revideres og utvides til en helhetlig politikk som omfatter alle sidene av åpen forskning, ikke bare publisering og data. Etter tilslutning fra Forskningsutvalget ved USN startet vi i januar 2022 opp arbeidet med prosjektet Åpen forskning ved USN. Prosjektgruppen har nå jobbet et drøyt halvår, og arbeidet har så langt resultert i en egen intranettside der prosjektet kan følges tett, og man kan komme med innspill til arbeidet – i åpenhetens navn; Politikk for åpen forskning.

Vi er altså på god vei inn i et nytt paradigme der åpenhet vil være en naturlig del av hvordan vi utfører forskningen – fra forskningsagendaen settes, til forskningsresultatene formidles. En slik åpenhet påvirker både forskere, forskningsinstitusjonene, finansiører, og sist, men ikke minst, de som skal bruke den kunnskapen som forskningen genererer. 

Implikasjoner for prioritering, vurdering og evaluering av forskning - AgRRA og NOR-CAM

Åpen forskningspraksis bør (les: må nødvendigvis) få implikasjoner for prioritering, vurdering og evaluering av forskning. En mer åpen evaluering må gjenspeile og støtte oppunder åpen forskningspraksis.  Dette er bakgrunnen for at en arbeidsgruppe initiert av UHR har utarbeidet en veileder for vurdering i akademiske karriereløp; NOR-CAM, der det foreslås et mer fleksibelt og helhetlig rammeverk for arbeidet med vurdering i akademiske karriereløp. Ambisjonen har vært å utvikle en veileder som tilrettelegger for mer helhetlige vurderinger med mer åpenhet og større bredde i vurderingene - som en motsats til ensidig bruk av indikatorer.

I juli inneværende år fikk USN, som alle andre aktører i den internasjonale forskningssektoren, tilbud om å signere Agreement on Reforming Research Assessment (AgRRA). Denne avtalen er resultatet av et samarbeid mellom The European University Association (EUA), Science Europe og EU-kommisjonen, og er utviklet gjennom en omfattende innspills- og konsultasjonsprosess. Den endelige versjonen ble publisert 20. juli i år.

AgRRA omhandler en endring med hensyn til hvordan forskning skal vurderes. I korthet innebærer ønsket endring at vurderingen skal basere seg på mer kvalitativ vurdering, og mer ansvarlig bruk av kvantitative indikatorer (bibliometriske mål). Det er også et mål at en større bredde av faglige resultater og bidrag til forskningens nytteverdi skal anerkjennes. Dette er i tråd med DORA, som USN har signert, og det er i tråd med UHRs nevnte NOR-CAM. Ambisjonen er at dette skal bli en global bevegelse, og en hel rekke institusjoner har signert avtalen.

Signering av avtalen innebærer en forpliktelse til innen utgangen av 2023 å lage handlingsplaner og å ta reformen i bruk senest innen 2027. Det innebærer også en forpliktelse til å dele resultater underveis med andre, gjennom medlemskap i Coalition for Advancing Research Assessment (CoARA). Det er ingen medlemsavgift for denne koalisjonen. Fordelen med et medlemskap i CoARA er at man vil få mulighet til å delta i arbeidsgrupper for deling av resultater, og med det delta i utviklingen av veiledninger og praktiske verktøy for oppfølging av prinsippene.

AgRRA og NOR-CAM – to sider av samme sak

UHRs NOR-CAM veileder er lenket opp i AgRRAs «toolbox», heldigvis og naturlig nok, da den europeiske avtalen og «vår egen» NOR-CAM har en rekke sentrale prinsipper felles;

  1. Balanse mellom kvantitative og kvalitative mål. Dette innebærer at bibliometriske indikatorer bør brukes med varsomhet og suppleres med annen informasjon.
  2. Økt bredde i meritterende kriterier. Her er det dog viktig å merke seg, som det heter NOR-CAM veilederen; at «alle skal ikke gjøre alt». Kompetanser som undervisning, ledelse, samarbeid, veiledning, formidling, kunnskapsoverføring til næringsliv og offentlig sektor skal være meritterende. Det samme skal flere former for resultater; publikasjoner, rapporter og bøker, data og datasett, programvare og kildekode, modeller, metoder og algoritmer, utstillinger og kunstneriske resultater. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er UH-institusjonene som skal oppfylle lovens formål om forskning, utdanning, formidling og innovasjon, ikke hver enkelte vitenskapelig ansatte. Videre er det helt sentralt å anerkjenne fagforskjeller mellom fagområder i dette henseende.
  3. Åpen forskningspraksis skal være det bærende prinsipp, hvilket betyr at alle resultater, aktiviteter og kompetanser vurderes i lys av mål om åpen forskning.
  4. Transparens i vurderingen og synliggjøring av hvilke kriterier som er meritterende. Det er her sentralt at de som skal vurderes må vite hvilke kriterier som vil benyttes og få innsyn i hvordan disse faktisk er brukt.
  5. Fremme kjønnsbalanse og mangfold. Dette inkluderes da det anses at vurderinger på et bredere grunnlag vil bedre kjønnsbalanse og mangfold.

Med hensyn til prioritering av forskning er det viktig å merke seg at Norges Forskningsråd har signert AgARA. Det samme har Europakommisjonen. Dette er viktige signaler og betyr at de begge vil anvende prinsippene i sine vurderingsprosesser i tiden som kommer.

Når vurderingsmåtene for akademiske resultater og kompetanse er i endring, så påvirker det også hvilke krav som skal stilles til ulike vitenskapelige stillinger. Det vil da være hensiktsmessig – om ikke nødvendig - med et regelverk som gjenspeiler og støtter opp under omtalte endring og utvikling. Dette er noe av grunnlaget for at Kunnskapsdepartementet, NOKUT og HK-dir. for tiden utarbeider en ny forskrift om ansettelse. Denne skal erstatte dagens tre forskrifter om ansettelse under universitetets- og høyskoleloven.

UHR tar føringen – med USN om bord

UHR har tatt det overordnet koordineringsarbeidet for AgRRA og CoARA i Norge, jfr pkt. 10 i AgRRA foreslåtte «reform journey”; “Coordinate with other organizations at national and international level, and promote international coordination and harmonization”. Dette innebærer at de har signert AgRRA, og nylig etablert et NOR-CAM nettverk for å arbeide med både AgRRA og NOR-CAM, der USN deltar. Norge har allerede generelt god praksis med hensyn til prinsippene i AgARA og kan ha mye å bidra med i det videre arbeidet med reformen.

USN har tidligere signert DORA, har en tiltaksplan for Charter & Code og har som nevnt et pågående prosjekt om Åpen forskning. Vi skal også implementere NOR-CAM. Disse forpliktelsene og aktivitetene er alle i tråd med prinsippene, forpliktelsene og aktivitetene AgRRA. USN har nylig støttet at YERUN signerer AgRRA. Med dette som bakgrunn har USN også nylig signert AgRRA. Signeringen ble foretatt av rektor 16.11.22 etter et vedtak fattet av USN ledergruppe, basert på et viserektornotat med anbefaling om signering. Viserektornotatet var forankret i USNs Forskningsutvalg (FU).

UHR er opptatte av at vi i Norge må se AgRRA i sammenheng med implementering av NOR-CAM, Charter & Code og oppfølging av nevnte revidert KD-forskrift om ansettelse, og de uttrykker sågar at «det meste av arbeidet med den europeiske reformen vil kunne skje innen rammen av NOR-CAM». Dette betyr at signeringen av AgRRA bør innebære lite ekstraarbeid dersom prinsippene integreres godt med arbeidet med andre pågående interne og nasjonale prosesser, nemlig NOR-CAM, Charter & Code og Åpen forskning.

Hva nå ved USN?

Publikasjonspoeng per faglig årsverk er per i dag det nasjonale styringsparametret for vitenskapelig publisering på institusjonsnivå. USN har lenge ligget lavt på denne indikatoren, sammenliknet med de andre norske universitetene. Vi har dog hatt en liten oppgang de siste årene fra 0,70 publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk i 2017 til 0,81 både i 2020 og 2021.

I KDs tildelingsbrev til USN for 2021 er måltallet for 2025 på 1,2. Dette betyr at vi har en jobb å gjøre. Det drives mye god forskning ved USN, og mer skal forhåpentligvis drives i årene som kommer. Forskningskunnskapen som produseres må da publiseres og deles, slik at den kan bidra til å drive forskningsfeltet videre, og/eller tas i bruk. Denne ambisjonen er helt overensstemmelse med ambisjonene som ligger i AgRRA og i NOR-CAM.

Hovedambisjonen i AgRRA er en endring bort fra et vurderingssystem med upassende («inappropriate») bruk av journal- og publikasjonsbaserte indikatorer, som i verste fall kan gå på bekostning av kvaliteten i forskningen. Ved signering av AgRRA støtter USN anerkjennelse av ulike resultater, praksiser og aktiviteter som maksimerer kvaliteten og effekten av forskning – som det heter i avtalen.

Dette krever at vurderingen først og fremst baseres på kvalitativ vurdering av forskningen, der fagfellevurdering er – og fremdeles skal være - sentralt! Forskningsartikler er fortsatt helt sentralt, men de skal leses og vurderes, ikke kun telles. Selv liker jeg å se det slik at avtalen har i seg et motiv om at målet med forskningen ikke skal være antall publikasjoner, men kvaliteten på forskningsresultatene. Vekten legges ikke på flere publikasjoner, men bedre publikasjoner. Forskningen vi driver ved USN bør ha et klart mål om å drive kunnskapsfeltet videre og/eller produsere kunnskap som kan tas i bruk. 

Punktene 5.-10. i AgRRA omhandler hva som skal til for en faktisk endring i praksis. Her settes søkelys på ressurser, bevisstgjøring, kommunikasjon, vilje til en kulturendring i fagmiljøene, deling av praksis og evalueringer underveis. Dette må vi jobbe godt med nå videre ved USN, knyttet til både NOR-CAM, Charter & Code, åpen forskning og denne nye europeiske avtalen. Vi er nå avhengige av en kritisk-konstruktiv tilnærming fra fagmiljøene, dersom vi skal kunne få til en faktisk endring i praksis.

Vi har hoppet på et tog som går nå, sammen med veldig mange andre i Forsknings-Norge og -Europa. Det var slik jeg ser det nødvendig, og derfor veldig bra. Selv har jeg tatt initiativet til en nasjonal konferanse om Forskning i samarbeid med samfunnet, som USN, OsloMet og Forskningsrådet arrangerer sammen, 25. januar neste år. Forskning i samarbeid med, og til nytte for borgere og samfunn er en sentral del av åpen forskning, og det er viktig for å lykkes med å løse de store samfunnsutfordringene. I konferansen får vi høre sentrale aktører fra forskningssektoren, brukergrupper, forskningsfinansiører og myndigheter, dele erfaringer og diskutere hvilke implikasjoner forskningssamarbeid med samfunnet nettopp for prioritering, vurdering og evaluering av forskning.