Ifølge SSB var 7,4 prosent av befolkningen i alderen 15-29 år en del av kategorien «Not in Employment, Education or Training» (NEET) i 2021.

Mange unge som faller utenfor, risikerer å utvikle langvarig avhengighet av sosialhjelp og andre støtteordninger. Dette er først og fremst personlig belastende, men det kan i tillegg føre til en svekkelse av arbeidsstyrken og økte kostnader for samfunnet.

Derfor er det viktig å systematisere allerede eksisterende kunnskap samt skaffe til veie og ta i bruk ny kunnskap for å forebygge og redusere ungt utenforskap. Nå skal vi sammen brette opp ermene for dette; ved USN, regionalt og nasjonalt. 

Takk til regjeringen!

Vi er mange i sektoren som har vært spente på om det ville komme noen norske missions, eller såkalte målrettede samfunnsoppdrag, i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) 2023–2032. Og ja, det kom to, der én av dem var å inkludere å forbygge ungt utenforskap. Bra! Takk til regjeringen!

Flere undersøkelser viser at i deler av offentlig sektor er det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for å motvirke utenforskap for svakt.

I LTP etterlyses en mer helhetlig forskningsinnsats som skal bidra til å dekke kunnskapshull, spesielt når det gjelder de tverrsektorielle utfordringene. 

Definert som satsingsområde for forskning på USN

USN skal nå bidra, nettopp med en helhetlig forskningsinnsats for å dekke kunnskapshull, der det tverrfaglige og tverrsektorielle er spesielt vektlagt.

Med utgangspunkt i et bredt kunnskapsgrunnlag, forslag fra fakultetene samt innspill fra eksterne, vedtok nemlig USNs styre nylig fem satsingsområder for forskning, baserte på en missionstenkning. Et av disse er Oppvekst, inkludering og livsmestring.

Dette området retter seg nettopp inn mot ungt utenforskap. Dette er et typisk eksempel på et såkalt transformerende samfunnsoppdrag, som vil innebære at man satser på å jobbe fram, i tillegg til forskning og teknologiutvikling, betydelige sosiale endringer i samfunnet. 

Så, vi traff altså godt med dette satsingsområdet innen Oppvekst, inkludering og livsmestring i henhold til regjeringens samfunnsoppdrag.

I vår egen bakgård

Hvordan er det så med vår region? Et av kjennetegnene ved missions/målrettede samfunnsoppdrag er nemlig at de bør ha en europeisk kontekst, men med overføringsverdi lokalt/regionalt. Er ungt utenforskap en aktuell tematikk i vår region, og er det andre regionale aktører som evt. vil bidra til en bedring? Svaret er definitivt ja. 

Undertegnede hadde nylig stor glede av, sammen med instituttleder og leder av Satsing for Oppvekst og Livsmestring (SOL), Mette Bunting, å få delta på Vestfolds Arbeidsverksted om utenforskap.

Vestfold og Telemark er blant fylkene i Norge med høyest andel av unge utenfor arbeid og utdanning. Ifølge SSB hadde de en andel på 9,4 prosent av unge mellom 18-24 år som var arbeidsledige eller mottok arbeidsavklaringspenger i 2020. I tillegg til dette, viser tall fra NAV at det i 2020 var det en økning på 13 prosent i antall unge mellom 18-24 år som mottok sosialhjelp i fylket fra året før. 

Tallene kan riktignok variere fra år til år, men det er helt klart bekymringer knyttet til dette høye omfanget.

Representasjon fra de det gjelder

Heldigvis er det positive initiativer som bidrar til å bekjempe ungt utenforskap i vår region. Det var meget inspirerende å delta på omtalte arrangement og få innblikk i hvordan Vestfold nå, i likhet med regjeringen og USN, retter søkelyset mot ungt utenforskap.

Og det er et uttalt mål for Hovedutvalg Vestfold (fylkespolitikere) at det må jobbes på tvers av forvaltningsnivåer om denne problemstillingen. På dette arbeidsverkstedet deltok ulike sentrale aktører («stakeholders») som ønsker å jobbe for å motvirke utenforskap i samfunnet. Blant deltakerne var representanter i hovedutvalget, ansatte i NAV, LO og NHO, rektorer ved de videregående skolene og ansatte i opplæringskontorene, og sist, men ikke minst ungdommene selv – de dette gjelder.

Her var representanter fra Ungdomsrådet og Vestfolds nyopprettede «OT råd». Målgruppen til OT (Oppfølgingstjenesten) er all ungdom i Vestfold og Telemark mellom 15 og 21 år med rett til videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. OT jobber også frafallsforebyggende med elever og lærlinger som står i fare for å avbryte utdanning. 

Brukerinvolvering av beste sort

Som den første fylkeskommunen i landet har Vestfold etablert et eget OT-råd. Genialt! Et eksempel til etterfølgelse for andre fylkeskommuner. Maken til mange kloke ord, mye engasjement, kraft og god formidlingsevne som de deltakende ungdommene viste, skal letes lenge etter.

Og nå, når kunnskap skal fremskaffes og tas i bruk for å forebygge og redusere ungt utenforskap, burde de rope ut; «Ingenting om meg, uten meg!». Vi må lytte til dem! Dette er brukerinvolvering av beste sort. Hvilket står helt sentralt i missionstekningen. Disse ungdommene har så mye erfaringsbasert kunnskap - og tanker om hvilke tiltak vi bør prøves ut, og om hva vi trenger mer kunnskap om.

Det har vært, og er flere samarbeidprosjekter mellom relevante forskningsmiljøer ved USN og Vestfold, hva angår utenforskapsrelaterte problemstillinger. Prosjektet Flere unge i fast arbeid (FUFA) er bare ett eksempel, men som viser at et av suksesskriteriene for å lykkes er forpliktende samarbeid på tvers. Vestfold ser nå muligheter for å bygge videre på arbeidet og kunnskapsgrunnlaget i FUFA, men da med et enda tydeligere brukerperspektiv.

Innovativt, helhetlig og tverrsektorielt

For å svare opp regjeringens samfunnsoppdrag for å redusere ungt utenforskap, må det tenkes innovativt, og mer helhetlig og tversektorielt rundt barn og unges oppvekst, utvikling, psykiske helse, og livsmestring. For å få dette til, er det behov for et tettere samarbeid mellom forskning, høyere utdanning og tjenester som møter barn og unge med sammensatte vansker. Og ikke minst, samarbeid med de unge selv.

Det er behov for kunnskap om årsaker til, forløpet for og konsekvenser av ungt utenforskap, samt tiltak som kan forebygge utenforskap blant barn og unge. Det er også behov for en solid og fremtidsrettet kunnskapsutvikling om hva som sikrer barn og unges trygghet, inkludering og utvikling.

Sist, men ikke minst, er det behov for et mer solid kunnskapsgrunnlag for våre utdanninger og mer treffsikre tjenester og tilbud som sikrer at barn og unge får tilstrekkelig omsorg, læring og erfaringer som forbereder dem på voksenlivet.

På tvers

I Norge i dag har vi en rekke utdanningsløp, og mye forskningsaktivitet, innenfor helse-, utdannings- og sosialvitenskap, som er rettet mot barn og unge. Det er imidlertid en utfordring at vi ikke jobber nok på tvers av relevante profesjonsutdanninger, profesjoner og aktuelle vitenskapsområder.

Den tradisjonelle silopregede organiseringen i akademia kan i verste fall hemme godt samarbeid med arbeidslivet og mulige synergier mellom profesjoner, fagfelt og vitenskaper.

Det er dessverre mange eksempler på manglende helhetsperspektiv og sviktede samarbeid mellom ulike aktører rundt barn og unge. For å lykkes med en helhetlig satsning for barn og unge trenges mer tverrfaglig tenkning og samarbeid, og mer problembasert læring, i våre relevante profesjonsutdanninger. Dette innebærer også å være tett på praksisfeltene slik at utdanningene i enda større grad kan bli arbeidsrelevante.

Grunnlag for samarbeid

USN har en rekke rammeplanstyrte profesjonsutdanninger med obligatorisk praksis innenfor helse-, utdannings- og sosialvitenskaper rettet mot barn og unge. Ute i praksisfeltet er det helt essensielt med et godt samarbeid mellom disse profesjonene og med/mellom ulike faginstanser og sektorer.

Grunnlaget for slikt samarbeid bør og kan legges allerede i utdanningsløpet!

Et godt samarbeid profesjoner imellom, for å ivareta barn og unge på en helhetlig måte, fordrer at ulike profesjoner har kunnskap om andre profesjoners kompletterende og relevante kompetanse.

Økosystem 

I deler av offentlig sektor er som sagt det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for å motvirke utenforskap for svakt. I LTP kan vi lese: «Mer og bedre kunnskap om hva som virker for hvem, vil være en støtte for saksbehandlere i arbeids- og velferdsforvaltningen og samarbeidspartnere i helsesektoren, utdanningssektoren og i arbeidslivet.»

I noen sammenhenger kan det være at kunnskapsbehovet relativt raskt kan dekkes, da mye kunnskap faktisk eksisterer. Denne kunnskapen må dog innhentes systematisk, kvalitetssikres og tas i bruk på gode måter. Vi kan da snakke om å tilrettelegge for god kunnskapsbasert praksis. I andre sammenhenger kan kunnskapsbehovet reflektere et såkalt «verifisert kunnskapshull», og kan med det danne utgangspunkt for nye forskningsprosjekter. Begge disse tilnærmingene fordrer samarbeid og samskaping mellom praksisfelt, der kunnskapsbehovet foreligger, og akademia, som sitter med den tyngste forskningskompetansen.

Gjennom etablering av samarbeidsarenaer (økosystem) mellom akademia, ulike aktører i relevante praksisfelt i offentlig sektor og de unge og deres familier, kan behovs- og kunnskapsutveksling, forskningssamarbeid og samskaping til det beste for barn og unge settes i system. Dette vil være helt i tråd med ambisjonen i LTP, nemlig at «profesjonsutdanningene bør ses i et tverrsektorielt perspektiv, både for å kunne knytte forskning og praksis tettere sammen, og for å møte behovene til barn og familier på en helhetlig måte».

Vi er klare

Så nå bør mye være tilrettelagt for å kunne brette opp ermene sammen – internt ved USN, og med engasjerte samarbeidspartnere i regionen – for å fremskaffe og ta i bruk kunnskap for å redusere ungt utenforskap.

Forhåpentligvis vil regjeringens satsing på denne samfunnsutfordringen resultere i konkrete forsknings- og innovasjonsinsentiver innen feltet. Forskningsrådet har sagt at de er klare for å bidra med det de kan med hensyn til dette viktige samfunnsoppdraget. Og det er definitivt vi ved USN også.