Viktig for USN å beskytte forskere
Det var med stor glede jeg ønsket et 40 talls deltakere velkommen til Universitetet i Sørøst-Norge og medlemsmøte i Scholars at Risk Norge 27.mars, som viserektor for forskning.
Deltakerne var SAR-kandidater og institusjonskontakter fra universiteter og høyskoler i Norge, samt spesielt inviterte innledere fra Peace Research Institute Oslo (PRIO), Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Møtet ble holdt av styringskomiteen for SAR-Norge, der USN er representert. Vi fra USN var beæret over å være vertskap for dette medlemsmøte for andre gang, og med det kunne samle et fellesskap som deler en forpliktelse til å fremme og beskytte akademisk frihet.
Alvorlige trusler mot liv eller frihet
Ved USN er vi takknemlige for å være en del av Scholars at Risk-nettverket og for å ha muligheten til å jobbe med likesinnede individer og institusjoner for å fremme akademisk frihet og beskytte forskere hvis menneskerettigheter er i fare. SAR beskytter akademikere som lider av alvorlige trusler mot deres liv eller frihet, ved å tilrettelegge midlertidige forsknings- og undervisningsstillinger ved institusjoner i nettverket, samt ved å tilby rådgivnings- og henvisningstjenester.
Grunnet konflikter og press på akademikere og universiteter rundt om i verden, har SAR mottatt stadig flere forespørsler om beskyttelse de siste årene. I 2022 mottok SAR på verdensbasis 1770 nye søknader, det største antallet fra Afghanistan, men også mange fra Ukraina, Etiopia, Tyrkia og Jemen.
Akademikere spiller en kritisk rolle
Norge har vært vertskap for nær 70 akademikere siden lanseringen i 2011. Ved USN er vi for tiden vertskap for tre SAR-kandidater. Vi har gått fra ingen til tre i løpet av de siste par årene. Som et universitet har vi sterk tro på viktigheten av akademisk frihet. Og med det føler vi oss forpliktet til å tilby et trygt og inkluderende miljø for alle akademikere som slutter seg til oss gjennom Scholars at Risk-programmet.
Ledere innen høyere utdanning har et ansvar for å sikre at forskere kan utføre sitt akademiske arbeid og bidra til det globale samfunnet uten frykt for represalier. Akademikere over hele verden spiller en kritisk rolle for å fremme kunnskap og fremme intellektuelt mangfold. Det var derfor en spesielt stor glede å ønske velkommen alle SAR- kandidatene.
Vi anerkjenner det motet og den besluttsomheten som kreves for å forlate sine hjem og lokalsamfunn, på jakt etter et trygt sted for kunne å fortsette sitt akademiske arbeid. Vi er forpliktet til å støtte disse akademiske kollegaene på alle måter vi kan, enten det er gjennom akademiske ressurser, sosialt og faglig fellesskap eller med personlig støtte.
Vi bør være beæret over å ha slike kollegaer i våre fagmiljøer, som har viet livet sitt til jakten på kunnskap og akademisk arbeid. Deres dedikasjon til sine fagområder og deres vilje til å dele sin kunnskap med andre bør være en inspirasjon for oss alle. Å være vertskap for slike akademikere er en berikelse for USN. Både faglig, forsknings- og undervisningsmessig - og sosialt, da de bidrar til et mer mangfoldig og engasjerende arbeidsmiljø.
Trues av en rekke krefter
Akademisk frihet er hjørnesteinen i intellektuelt arbeid, en grunnleggende rettighet som gjør at akademikere kan utføre sitt arbeid med integritet og uavhengighet. Det er simpelthen akademikeres rett til å engasjere seg i kunnskap, forskning og utdanning uten frykt for diskriminering eller straff. Akademisk frihet handler om å la akademikere forvalte kunnskap og sannhet, delta i debatt og utfordre etablerte dogmer, uten frykt for sensur eller straff. Denne friheten er avgjørende for å opprettholde et åpent, demokratisk samfunn og fremme intellektuell vekst og utvikling.
Etter hvert som verden blir stadig mer sammenkoblet og kompleks, er akademisk arbeid - forskning og undervisning - avgjørende for å forstå og adressere presserende globale problemer, fra klimaendringer til pandemier og til sosial ulikhet. Imidlertid har akademisk frihet de siste årene blitt truet av en rekke krefter, inkludert politisk press og ideologisk intoleranse.
I en verden der desinformasjon, propaganda og falske nyheter blir stadig mer utbredt, har akademikeres rolle i å fremme kunnskap, og informere den offentlige debatten, aldri vært viktigere. Fremveksten av autoritære regimer rundt om i verden har ført til en økende trend med sensur og undertrykkelse av akademisk dissens. I mange land risikerer forskere som utfordrer den offisielle linjen, eller stiller spørsmål ved regjeringens politikk forfølgelse, fengsling eller det som verre er.
Det er derfor viktigere enn noen gang å forsvare og fremme akademisk frihet – som en grunnleggende menneskerettighet. Ikke bare av hensyn til intellektuell nysgjerrighet, men også til fordel for samfunnet. Dette betyr å motsette seg forsøk på å begrense forskning, påtvinge politisk eller ideologisk tro, eller forøk på å stanse uenige stemmer. Det betyr også å støtte akademiske institusjoner og individuelle forskere som møter trusler eller frykt for å si fra. Organisasjonen Scholars at Risk er derfor viktigere i dag enn noen gang før.
Mye som kan gå tapt
Beskyttelse av SAR-kandidater, er viktig av flere grunner. Når akademikere bringes til taushet eller trues, er det ikke bare et angrep på dem personlig, men på selve grunnlaget for intellektuelt arbeid og ytringsfrihet. Det å beskytte SAR-kandidater er ganske enkelt avgjørende for å fremme kunnskap. Akademikere er ryggraden i forskning og utdanning, og deres arbeid er avgjørende for samfunnenes fremgang.
Når akademikere blir tvunget til å rømme hjemmene sine eller blir truet til taushet, blir forskningen deres avbrutt, og deres innsikt og forskning kan gå tapt. Dette kan virke negativt på både den intellektuelle og kulturelle strukturen i samfunn. Det å beskytte truede kollegaer er også en viktig komponent for å fremme globalt samarbeid og forståelse.
Akademikere er ofte broen mellom kulturer og samfunn, og deres arbeid kan fremme større forståelse og samarbeid på tvers av landegrenser. Når akademikere blir truet eller bragt til taushet, blir det vanskeligere å bygge disse broene, og med det kan misforståelser og mistillit få utvikle seg.
Ved å gi sikkerhet og støtte til disse, kan vi derfor sikre at de kan fortsette å bidra til det beste for sine fagfelt, for samfunnet og for internasjonalt samarbeid og forståelse! SAR-kandidatene bringer dessuten med seg verdifulle perspektiver og innsikter, spesielt om spørsmål knyttet til menneskerettigheter, politisk frihet og sosial rettferdighet, perspektiver som ofte kan mangle i de vanlige samfunnsdebattene.
Vårt kollektive ansvar
Viktigheten av SAR-programmet i en verden der verdier som demokrati, menneskerettigheter og akademisk frihet er under sterkt press, var noe også leder for SAR-Norge, Karen-Lise Scheie Knudsen, påpekte i sitt innlegg under nevnte medlemsmøte. Hun påpekte også hvor viktig det er å fortsette dette arbeidet, selv når de økonomiske rammene strammes inn ved norske universiteter og høyskoler.
Hovedinnlegget under medlemsmøtet ble holdet av Siri Aas Rustad, forskningsdirektør ved PRIO, og temaet var «Konflikter og glemte kriser». Videre holdt PST et innlegg der de informerte om moderne teknologi og sårbarheten i ulike former for kommunikasjonsmidler.
Seniorrådgiver Hege Toje fra HK-dir bidro så med et innlegg om «Ansvarlig internasjonalt samarbeid og nye retningslinjer», der Marit Egner ved UiO fulgte opp med en presentasjon om hva dette betyr for SAR- Norge.
Å beskytte SAR-kandidater er altså et spørsmål om både grunnleggende menneskerettigheter og akademisk frihet. Det å forvalte og søke ny kunnskap, og dele ideer fritt er en hjørnestein i demokratiet, og i samfunnsutviklingen. Det er vårt kollektive ansvar å opprettholde og forsvare disse verdiene.
Det er derfor med stolthet og glede vil alle bør kjenne på at vi per i dag har tre SAR-kandidater hos oss ved USN. Det er imidlertid viktig at ordningens institusjonelle forankring tydeliggjøres for å sikre oppfølgingen av SAR-kandidatene og kontinuitet i vårt engasjement. Dette er noe vi i ledelsen ønsker å følge opp i tiden som kommer.
Scholars at Risk – SAR
- USN har siden 2011 vært medlem av Scholars at Risk (SAR).
- SAR er et internasjonalt nettverk av over 500 høyere utdanningsinstitusjoner i ca 40 land, som jobber for å fremme og beskytte akademisk frihet og andre sentrale verdier i høyere utdanning.
- SARs kjerneoppgave er å gi direkte bistand til truede akademikere ved å tilrettelegge midlertidige forsknings- og undervisningsstillinger ved en av SAR medlemsinstitusjoner.
- Nettverkets hovedkontor ligger i New York, og flere land har egne, nasjonale kontorer.
- Den norske seksjonen av SAR (SAR-Norge) ble dannet i 2011, og består av 18 universiteter og høgskoler.
- SAR-Norge har en egen styringskomite som per i dag ledes av Universitetet i Agder, og der USN har deltatt siden 2021.
- USN ønsker gjennom sitt medlemskap i SAR-Norge å bidra til å styrke akademisk frihet.
- USN har i løpet av 2021- 2022 gitt støtte til tre akademikere gjennom toårige ansettelser.
- SAR-kandidatene er tilknyttet relevante fagmiljøer og institutter ved USN.
- USN har en egen institusjonskontakt som administrerer SAR-arbeidet lokalt.
- USNs institusjonskontakt kan nås per e-post på: anette.staaland@usn.no