Hva skal kjennetegne vurderingspraksisen ved USN framover? Potensialet for læring i vurdering er stort, og tyngdepunktet i diskusjonen er derfor nå stadig mer på vurdering for læring og mindre på kontroll. For at USN skal lykkes i å realisere dette læringspotensialet, må vi diskutere hvordan vi skal bruke vurdering for å støtte studentenes læring. Erfaringene pandemien har i gitt oss, gjør oss enda bedre i stand til å ta den diskusjonen.

Omlegging til hjemmeeksamen var en av de umiddelbare konsekvensene av pandemien for universiteter og høyskoler. I mange tilfeller måtte det skje raskt uten særlig tid til å utarbeide vurderingsformer som faktisk var tilrettelagt for hjemmeeksamen. I andre studieprogram var det allerede bruk av varierte vurderingsformer, og omleggingen ble mindre. Erfaringene med hjemmeeksamen er derfor naturlig nok blandet både blant studenter og i fagmiljøene.

En ny normal

Når vi nå ikke lenger har smitteverntiltak, skal vi tilbake til normalen. Men normalen «post korona» bør ikke være en retur til den gamle normalen på autopilot. Vi bør heller ha en diskusjon om hva som skal være normalen i utdanningene nå post pandemi, blant annet når det gjelder vurderingsformer. Hva lærte vi? Hva lærte andre som vi kan lære av? Og hvordan ønsker vi at vurderingsarbeidet ved USN skal utvikle seg framover?

Mitt ønske er at studenter på USN gjennom varierte og relevante vurderingsformer oppnår god læring i vurderingssituasjoner. Hva som ligger i varierte sier seg selv, men hva som ligger i relevante vurderingsformer må diskuteres og utvikles i fagmiljøene og med studentene. For her har vi studentene på lag. Student­demokratiet på USN har vedtatt en resolusjon der de oppfordrer USN til å utvikle mer arbeids­livsnære undervisnings- og eksamensformer, det vi si vurderinger som er innrettet mot den enkelte students framtidige yrke. Det er en utfordring til oss! Som et arbeidslivs­integrert universitet bør vi være ledende på dette området. Og selv om eksamen med tilsyn sikkert vil ha sin plass i høyere utdanning framover også, er det helt klart en lite realistisk situasjon i arbeidslivet. Her settes kunnskap og kompetanse på prøve på andre måter. Vi skal dessuten gi samstemt undervisning, der det er sammenheng mellom læringsutbyttene, læringsaktivitetene og vurderingen i emnet.

Vurdering for læring

Innholdet i tilbakemeldinger er problemstilling som fortjener gode diskusjoner i fagmiljøene. Hvordan gir vi gode tilbakemeldinger og hva er en god tilbake­melding? I grunnopplæringen, som har jobbet systematisk med vurdering i mange år, er blant annet framovermelding mye brukt. Da er fokus på hva elevene/studentene skal jobbe med fremover, gitt der en står nå. Ideelt sett bør tilbakemelding og framovermelding gå hånd i hånd, dvs. at det er en sammenheng mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Hvis disse ses i sammenheng ved å bruke tidligere tilbakemelding som utgangspunkt ved ny innlevering og vurdering, vil det kunne være av stor verdi for studentenes motivasjon og læring.

Også stikkordene formativ versus summativ vurdering er sentrale, og undervisere jobber med dette på flere måter. Spissformulert er spørsmålet om vi vurderer studentene for at de skal lære eller å teste dem. Formativ vurdering gir mulighet for å få et jevnt læringstrykk underveis, men det kan være ressurskrevende. Hvor ofte skal det gis tilbakemeldinger og på hvilken måte skal de gis, dvs. form, innhold og av hvem? Her er det mange varianter og muligheter: Skal undervisere gi muntlig eller skriftlig tilbakemelding? Og skal tilbakemeldingen gis individuelt, gruppevis eller kollektivt? Kan studentassistenter brukes til å godkjenne obligatoriske aktiviteter? Noen har også brukt automatisert tilbakemelding, for eksempel via digitale tester som eksempelvis quiz (digitale multiple choice-tester). Det gir mulighet for umiddelbar tilbakemelding etter en læringsøkt eller midtveis i en læringsøkt. Det er derimot utfordrende å lage gode og varierte spørsmål, og det er lett å kritisere quiz-basert vurdering for ikke å ivareta kvalitet i vurderingen. Men for å stimulere til læring, kan det være et godt verktøy. Det gir også fleksibilitet, i betydning lett å gjenbruke, slik at studentene kan teste seg når de ønsker. Uansett, det ligger mange muligheter i teknologien og her er det viktig at vi benytter oss eDUs kompetanse som kan mye både om vurdering og teknologi brukt i ulike vurderingssituasjoner.

Studentenes rolle i vurdering

Flere har god erfaring med at studenter kommenterer hverandres bidrag. Medstudent­vurdering kan skje i flere faser og hos flere, dvs. hos dem som blir vurdert og de som vurderer. Det er lærerikt å gi tilbakemelding, særlig om en må gi tilbakemelding i henhold til visse kriterier som en må ta stilling til. Det fordrer refleksjon, og at en setter seg grundig inn i litteraturen og besvarelsen. Å sammenlikne egen besvarelse med andres kan også være lærerikt for studentene.

Det er imidlertid mange utfordringer knyttet til medstudentvurdering som eksempelvis praktisk gjennomføring, informasjon og opplæring av studentene, utvikling og bruk av kriterier som bidrar til gode vurderinger, og ikke minst hvordan en kan sikre kvalitet i vurderingen. Men disse utfordringene bør ikke være til hinder for å prøve. Igjen, her kan eDU være stedet for å søke bistand og råd.

eDU holder webinar om medstudentvurdering onsdag 19. oktober kl. 13:00

Revurdere vurdering – også skoleeksamen

Faglige diskusjoner om vurdering kan ofte bli skoleeksamen kontra andre vurderingsformer, men vi bør ha en bredere innfallsport til diskusjonen. For det første kan det være like viktig å tenke nytt om skoleeksamen som å skrote den. Og det har allerede skjedd store endringer i skoleeksamen ved USN ved at vi i stor grad har tatt i bruk digital eksamen, og har gode rutiner og verktøy for gjennomføring av digital eksamen.

Når kunnskap skal testes, kan skoleeksamen være egnet. Men som andre vurderingsformer kan skoleeksamen gjøres på ulike måter. Skoleeksamen må ikke nødvendigvis gjennomføres med ukjent oppgave, under tilsyn og uten hjelpemidler. Eksempelvis kan studentene få informasjon om aktuelle eksamenstema ved å gi dem flere oppgaver/problemstillinger på forhånd med informasjon om at noen av disse vil bli gitt til eksamen. Ved skoleeksamener kan det dessuten være kan være gode grunner til å la studentene ha med noen eller alle hjelpemidler. Det vil kunne gjøre skoleeksamen mer lik arbeids­former i arbeidslivet.

Men det er ikke bare kunnskap som skal testes. Hva når det er ferdigheter, kompetanse og forståelse vi ønsker å vurdere? Og hva med samarbeids­kompetanse? Under pandemien ble ulovlig samarbeid utbredt i fuskesaker. Når samarbeidsevner er noe av det arbeidslivet etterspør hos nye kandidater, bør vi se nærmere på forholdet mellom lovlig og ulovlig samarbeid under eksamen.

Nye studenter rett fra videregående skole er uten erfaring fra skoleeksamen. Derimot har de lang og bred vurderingserfaring fordi grunnopplæringen i lang tid har jobbet mye med vurdering. Framfor å gjøre manglende erfaring med skoleeksamen til et problem, må vi bruke de nye studentenes vurderingskompetanse fra videregående skole.

Diskusjoner om vurdering i fagfellesskapet om utdanning

Det er gjort mye godt arbeid på USN for å bygge forskningsgrupper, dvs. lagt et organisatorisk grunnlag for fagfellesskap om FoU. Så kan vi spørre oss om fagfellesskapet om utdanning og læring har kommet i bakgrunnen?

Hva som er god vurdering i ulike kontekster og fag vil selvsagt variere, og nettopp derfor er det så viktig at diskusjoner om vurdering er en sentral del av fagfellesskapet. Blant flere tema bør mulighetene for å skape sammenheng mellom formativ og summativ vurdering diskuteres. Interne krefter ved USN har formidlet erfaringer med å vurdere skriftlige eksamener gjennom videoopptak der innlevert tekst kommenteres og opptaket i etterkant deles med studenten, sammen med karakteren. På denne måten ble den summative eksamenskarakteren også en formativ læringsøkt.

Vurdering er ikke bare et viktig tema i undervisningen i det enkelte emne. Hvordan sikre at det er gjennomtenkt og god vurdering på tvers av emner, og at vurderingspraksisen oppleves som meningsfylt av studentene hele veien? Studentene bør også oppleve en progresjon, dvs. fra enklere til mer kompliserte vurderingsformer i løpet av studiet.

For noen år siden ble det et lovkrav å utarbeide sensorveiledning. Gode sensorveiledninger kan utvilsomt gi god læring for studenter. Hva en god sensorveiledning er og hvordan den kan brukes i læring, bør diskuteres i faglige fellesskap. 

Med innføring av nye prinsipper for arbeidstidsplanlegging skal faglig pedagogisk utviklings­arbeid styrkes ved USN. Det er riktig og naturlig gitt universitetets profil og ambisjoner. Faglig arbeid med vurderingsformer kan være et godt eksempel på faglig pedagogisk utviklingsarbeid. Og så er planen at slikt arbeid i større grad skal dokumenteres og gi grunnlag for FoU.

Jobbe sammen om vurdering

Vurdering er et prioritert felt på utdanningssiden i USN i denne rektoratperioden. Men vi er avhengig av å jobbe sammen med resten av USN for å lykkes i dette arbeidet. Selv om vi vet det gjøres mye i mange fagmiljøer allerede, men visjonen er at vi gjennom deling av kunnskap og erfaring bidrar til gode og konstruktive diskusjoner om vurdering ved USN framover. På denne måten kan vi sammen bidra til å realisere læringspotensialet i vurderinger og møte utfordring studentene har gitt oss om mer arbeidslivsrelevante vurderingsformer.