Av: Rektor Petter Aasen. 

Høyere utdanning er et gode for den enkelte og slår positivt ut på mange levekårsindikatorer. Samtidig er høyere utdanning også et gode for samfunnet. Et høyt antall innbyggere med høyere utdanning resulterer i et mer konkurransedyktig næringsliv og gode offentlige tjenester. En viktig del av universitetets samfunnsoppdrag er derfor å bidra til at flere unge velger å ta en høyere utdanning, og at voksne arbeidstakere kan få oppdatert kunnskap

Bare 11,5 prosent av arbeidsstokken i Norge i dag har fire års høyere utdanning eller mer. Andelen i Vestfold og Telemark er 6,6 prosent. I tidligere Buskerud fylke har 7 prosent av de sysselsatte minst fire års utdanning på universitets- og høyskolenivå. Disse tallene framkommer av NHOs kommune-NM 2020. Sammenliknet med landsgjennomsnittet er det fortsatt færre unge i sørøst-regionen som velger å ta høyere utdanning.

NHO har rangert norske kommuner og fylker etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringslivet, demografi, kompetanse og kommunal økonomi. På flere av indikatorene kommer dessverre ikke Vestfold og Telemark og gamle Buskerud fylke godt ut. Blant annet står en stor andel unge i vår region utenfor arbeid og utdanning.

For å fremme effektivitet og kvalitet i offentlige tjenester og grønn verdiskaping i næringslivet samarbeider Universitetet i Sørøst-Norge med både offentlige myndigheter - det være seg kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltningen og statsetater, offentlige tjenestetilbydere, og med bedrifter og bedriftsklynger. Relevans og etterspørsel er viktige drivere i høyere utdanning som masseutdanning, og for universitetet som kunnskapsaktør for forskningsbasert innovasjon. Kunnskaps- og kompetanseutvikling må da bygge på brukermedvirkning og likeverdige og godt forankrede partnerskap mellom aktørene. Skal Distrikts-Norge kunne videreutvikle levende lokalsamfunn, er tilgang til høyere utdanning og forskning en helt avgjørende faktor.

Ved USN løfter vi derfor fram regional forankring som del av vår visjon. Vi har iverksatt en rekke studier basert på arbeidslivsintegrering og virksomhetsnær etter- og videreutdanning. Stikkord i denne sammenheng kan f.eks. være industriakademiet med masterprogram der studentene får en femti prosent stilling i partnerbedrifter mens de er under utdanning, og vårt engasjement i Industripilot Kongsberg. For å unngå oppsigelser og permitteringer og heller beholde flest mulig ansatte på jobb, er det iverksatt kompetanseheving for medarbeidere og utviklingsarbeid i Kongsbergbedriftene, som skal bidra til vellykket digital omstilling når ny teknologi fases inn på arbeidsplassene. Arbeidslivsintegrering er en sentral ledestjerne for videre utvikling av studieporteføljen.

USN har også hatt flere samarbeidsprosjekt med NAV gjennom årene. Nylig hadde rektoratet et møte med ledelsen i NAV Vest-Viken og NAV Vestfold og Telemark for å diskutere videre samarbeid. Universitetet samarbeider i dag blant annet med NAV om integrering og karriereveiledning. Flere områder peker seg ut og flere spørsmål bør belyses i tilknytning til dem:

  • En betydelig andel studenter i høyere utdanning finansieres av ulike grunner gjennom støtteordninger fra NAV, f.eks.  arbeidsavklaringspenger (AAP). Er de veiledet inn i et utdanningsløp som legger til rette for arbeidslivsintegrering? Hvordan følges de opp gjennom studieforløpet? Lykkes de med utdanningen og å komme inn i arbeidslivet?
  • Pandemien har skjøvet mange med høyere utdanning ut i arbeidsledighet. Er det noen grupper som i særlig stor grad bør tilbys videreutdanning med sikte på gjeninntreden i et arbeidsliv som stadig stiller nye krav til kompetanse?
  • Kan vi iverksette noen tiltak med tilknyttet følgeforskning med sikte på å styrke studietilbøyligheten i regionen?
  • Hvordan kan universitetet bidra med å ytterligere å styrke kompetanse og innovasjonsevne internt i NAV gjennom videreutdanning og offentlig sektor ph.d.ordningen?

Men universitet må også se seg selv i speilet. Gjennom de siste 20 årene har høyere utdanning i stadig sterkere grad blitt programorganisert. Det innebærer blant annet at det er etablert forskriftsfestede utstøtingsmekanismer i utdanningen. Det inkluderer blant annet bestemmelser som fratar studentene studieretten hvis kravene til avlagte studiepoeng, og dermed progresjon per studieår, ikke er innfridd. Tilsvarende hvis antall tillatte eksamensforsøk er overskredet som følge av ikke bestått på eksamen eller innleverte arbeider, eller hvis normert studietid for gradsstudier og årsstudier utover tillatt tilleggstid, er utløpt.

Disse sidene ved organiseringen av høyere utdanning har blitt aktualisert under Covid-19. Smittevernbestemmelsene og nedstengning påvirker studiesituasjonen for alle studenter. Erfaring og forskning viser imidlertid at pandemien ikke bare har biologiske konsekvenser og sosiale begrensninger som kan ramme alle, den har også sosiale og psykiske konsekvenser som får ulike følger for ulike samfunnsgrupper og den enkelte. Disse konsekvensene forsterker ulikhetene i samfunnet – globalt, men også nasjonalt og ved universitetet. Selv om vi strekker oss langt og bestreber oss for å tilrettelegge undervisningen på best mulig måte, er vi bekymret for kvaliteten i undervisning og veiledning under Covid-19. Svekket kvalitet i studie- og studentmiljø rammer alle, men de som i utgangspunktet har en sårbar livssituasjon eller som strever med fag og relasjoner, rammes hardest. Ved USN er vi bevisste på vår ambisjon om å løfte nye generasjoner som ikke drar veksler på familiære akademiske tradisjoner, inn i høyere utdanning. Da bør vi kritisk gjennomgå forordninger som institusjonaliserer utstøtingsmekanismer. Uten at vi renonserer på de faglige kravene, bør vi strekke oss ekstra langt for å ikke bidra til unødvendige nederlag.

Covid-19-situasjonen har aktualisert studierettsproblematikken, men også politiske signaler om større fleksibilitet og modulisering av høyere utdanning for å møte samfunnets behov, arbeidslivets krav og den enkeltes forventninger, tilsier at vi setter programmeringen og utstøtingsmekanismene i høyere utdanning under lupen.

Flere innlegg vil du finne jevnlig på rektorbloggen som ble lansert 8. mars 2021.