USN tilbyr rundt 40 bachelorprogrammer, 46 masterprogrammer, ph.d.-utdanninger, årsenheter og en rekke etter- og videreutdanninger. Fremover vil det være behov for de fleste av disse utdanningene, men det vil også bli behov for nye.

I tillegg tar fagmiljøene ved USN stadig initiativ til studieprogram for å være i forkant av endringer i samfunnets kompetansebehov. Så hvorfor sette i gang et prosjekt for helhetlig utvikling av studieporteføljen ved USN nå?

Det er flere grunner til at universitetet må ha stor oppmerksomhet om dimensjonering av studieporteføljen framover. USNs strategi og hovedprofil som et profesjonsrettet og arbeidslivsorientert universitetet krever løpende vurdering av samfunnets behov, bevissthet om  langsiktige utviklingstrekk i samfunnet og evne til å gjøre strategiske endringer i studieporteføljen.

Dette prosjektet skal bidra til at universitetet er i tråd med våre verdier om å være bærekraftig, nyskapende og tett på samfunns- og arbeidsliv der folk bor og arbeider.  

Ny styringspolitikk

Siste års politikk har vært tydelig på at universiteter og høyskoler må ta et sterkere grep om dimensjoneringen av studieporteføljen. Allerede i styringsmeldingen fra Kunnskapsdepartementet våren 2021 ble det formulert en forventning om at universiteter og høyskoler i større grad må prioritere mellom fakulteter og enheter for å sikre samfunnets kompetansebehov.

Nå har regjeringen lagt fram Utsynsmeldingen om framtidige kompetansebehov. I meldingen står det at universiteter og høyskoler «skal prioritere å øke antall studieplasser innenfor IKT, helse og grønn omstilling. Universitetene må selv sørge for å omdisponere ressurser slik at kapasiteten økes på områder som er etterspurte».

Til neste år er det varslet en stortingsmelding om profesjonsutdanningene. Med vår fagprofil blir den viktig for oss. Dette prosjektet kan bidra til å rigge oss for politiske endringer som kommer der.

Strammere økonomiske rammer

Studieporteføljen ved USN må både være framtidsrettet og tåle strammere økonomiske rammer. Allerede i inneværende år er det nedgang i offentlige budsjetter, og vi må derfor i større grad enn tidligere omfordele internt for å kunne realisere nye utdanningsinitiativ.

Normalen så langt har vært at nye utdanningsprogram i stor grad har blitt finansiert av nye studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. Nå er de politiske signalene annerledes, og vi må i større grad prioritere innenfor rammene vi har. Reduksjon i inntekt påvirker studieporteføljen, men også infrastruktur, lønn og driftsmidler for hele USN.

Under pandemien fikk USN tildelt cirka 750 studieplasser som del av Utdanningsløftet. Nå trekkes disse pengene gradvis tilbake, men med forventninger om å opprettholde kapasiteten i helse- og sosialutdanninger og teknologi/IKT, som fikk en stor del av disse studieplassene. I tillegg er grønn omstilling et prioritert område.

Samlet utfordrer dette oss til å omfordele mer enn vi er vant til, også på tvers av fakultetene og campusene. Universitetet har flere studietilbud med få studenter. Det er nødvendig å ta en gjennomgang av studietilbud med få søkere, lav studieproduksjon og begrenset gjennomstrømming.

Endringer i studentpopulasjonen

Demografien tilsier at det blir nedgang i ungdomskullene framover. Samtidig vil behovet for fleksible utdanninger og etter- og videreutdanning øke. Det kan dermed bli færre studenter i de yngste aldersgruppene og flere voksne studenter framover.

USN har som mål å rekruttere nye grupper inn i høyere utdanning, gitt behov for å øke studietilbøyeligheten og utdanningsnivået i vår region. Sammensetningen av studentgruppa kan også endres som følge av dette. Studieavgifter for studenter utenfor EU/EØS medfører også endringer i studentpopulasjonen ved universitetet.

Som følge av dette faller storparten av det som så langt har utgjort rekrutteringsgrunnlaget for enkelte av våre masterutdanninger trolig bort. Alt dette må vi ta høyde for når studieporteføljen skal gjennomgås.

Mål med prosjektet

Gitt endringene nevnt over blir det avgjørende at universitetet framover har en studieportefølje som er faglig og økonomisk bærekraftig, og at vi klarer å få på plass et system som gjør at vi kan tilpasse studieporteføljen i takt med nye behov og framtidig økonomisk tildeling.

Formålet er at USN også framover har handlingsrom til å fornye studieporteføljen, og at vi kan fortsette arbeidet med å heve utdanningskvaliteten. På enkelte områder kan det også være særskilte grunner til å opprettholde studietilbud selv om de rekrutterer få studenter.

Målet er ikke å bli et mindre universitet, men et bedre og mer framtidsrettet universitet. Vi må rett og slett skaffe oss et handlingsrom for framover å kunne fornye studieporteføljen ved USN. I tillegg må vi også håndtere at Kunnskapsdepartementet trekker tilbake de cirka 750 studieplassene som ble gitt under koronaen.

Prosjekt i flere faser

Prosjektet innebærer å finne løsninger på både kort og lang sikt. Tilbaketrekning av midler til studieplasser som ble gitt under pandemien, vil merkes allerede til neste år. Gitt styrets behandling av studieporteføljen for studieåret 2024-25 til høsten, må dette arbeidet ha prioritet.

Det er sterke føringer på ikke å trekke studieplasser på flere av områdene USN fikk ekstrabevilgninger under pandemien. Universitetet må finne en løsning på hvordan vi håndterer disse kuttene som vil gå over tre år.

Neste fase vil være å etablere system og mekanismer for framtidig fleksibel disponering av studieplasser, og penger slik at vi som universitet evner å ta nye faglige initiativ. Vi må tilpasse studieporteføljen til etterspørselen blant studenter og arbeidsliv, samtidig som våre studietilbud er faglige og økonomisk bærekraftige.

Oppfordring om å starte så snart som mulig

Prosjektet vil starte med å kartlegge studieporteføljen ut ifra SEFØ-modellen. Det innebærer å få oversikt over om utdanningene er i tråd med USNs strategi (S), tilpasset endringer i behov og etterspørsel (E) og faglig (F) og økonomisk (Ø) bærekraftig.

Oversikt over ressursbruken til læringsaktiviteter/undervisning vil stå sentralt i dette. I tillegg til en  oversikt over økonomisk handlingsrom, vil prosjektet inkludere en kartlegging av vårt politiske handlingsrom. Det inkluderer å ta høyde for politiske føringer i tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet og utviklingsavtalen mellom USN og Kunnskapsdepartementet, samt konkrete forpliktelser som eksempelvis kandidatmåltall satt til flere av våre utdanninger. Dimensjonering av det enkelte studiesteds tilbud vil inngå i prosjektgruppens vurderinger.

Mange utdanningsprogram bruker store ressurser på mange valgemner, studieretninger og spesialiseringer. Dersom det er få studenter på disse, bør fagmiljøene allerede nå vurdere mulighetene for færre valgemner og studieretninger, samt om sammenslåing av spesialiseringer/utdanningsprogram kan være aktuelt.

Prosjektorganisering

Dekanene vil sammen med studentrådsleder, økonomidirektør og studiedirektør inngå i prosjektgruppa som ledes av viserektor for utdanning. Styringsgruppa vil bestå av rektor, viserektor for forskning, viserektor ekstern samhandling, en representant for tjenestemannsorganisasjonene og en studentrepresentant.  

Dekanenes ledergrupper utgjør referansegrupper for prosjektet. Videre legges det opp til bred involvering og dialog med fagmiljøene og tjenestemannsorganisasjonene om både kunnskapsgrunnlag og etablering av et system for fordeling/omfordeling av studieplasser som gjør universitetet i stand til å realisere initiativ, og innfri behov for nye utdanninger, parallelt med at arbeidet med utdanningskvalitet styrkes.

I den grad arbeidet får konsekvenser for ansattes arbeidsoppgaver, vil ordinære regler i arbeidslivet gjelde. Det kan være ansatte som må undervise på et annet emne eller utdanning, eller som i større grad kan bidra inn i EVU eller FoU. For som påpekt, er det ikke et mål å bli et mindre universitet.

Målet er å bli et universitet med enda høyere kvalitet, som stadig fornyer seg og framstår som attraktivt for utdanningssøkere.